tirsdag, januar 30, 2007

3066 personer med nye organer siste ti år



Den viktigste av alle tjenester ved Rikshospitalet slik vi ser det, er vel ikke uventet Transplantasjons aktiviteten.
Statistikkene for de siste 10 årene har nå vært tilgjengelig i et par uker, og som vanlig er dette interessante tall.

Vi vil med en gang takke de ansvarlige transplantasjons koordinatorer for at tallene nå er gjennomgått og oppdatert i sin fulle bredde over hele peioden.

Som vanlig er det Ventetlistene og avslagsprosenten som vekker nyhets-redaksjonenes oppmerksomhet.
Ved årsskiftet var det således 292 som ventet på organer mot 168 for ti år siden. Utviklingen innen vårt primære interesseområde (hjerter og lunger), har gått fra 27 i 1997 til 49 ved utgangen av 2006. Siden tusenårsskiftet har ventelistene for hjerte/lunge hele tiden ligget rundt 50.
De totale ventelistene er øket fra 168 til 292. Det er spesielt behovet etter nyrer som i det siste har øket dramatisk. Fra LNTs hjemmesider kopierer vi:
Det bekymringsfulle med tallene er at antall nyretransplantasjoner går ned samtidig som antallet pasienter som får nyresvikt går opp. Dette fører til at flere blir stående på ventelisten som nødvendigvis vil føre til lengre ventetid for en nyretransplantasjon.

Utviklingen av avslagsprosenten er vist på kurven nedenfor, og viser klart at arbeidet med informasjon til allmenheten er og blir det viktigste vi må arbeide med innenfor Stiftelsen Organdonasjon.
Denne kurven til tross, det øverste bildet i denne blogposten viser at Transplantasjoner nytter.
3066 personer har fått nye organer i løpet av ti-års perioden.
Siste år var antallet transplantasjoner 336 mot 236 for ti år siden.
Antall totale hjertetransplantasjoner ved RH er nå oppe i ca 570 siden starten i 1983, og i de siste ti år har 145 personer fått muligheten til et nytt liv gjennom nye lunger. Dette er vi takknemlige for, og burde fokusere enda mer på i vår innsats for å få enda flere til å si JA.

Besøkstjenesten forsterkes

I forrige blogpost nevnte vi den verdifulle innsats avdøde Oddbjørn Gundersen utøvde på Rikshospitalet som vår mangeårige besøkskontakt. Slik besøkstjeneste har vi mange steder rundt om i landet, og innsatsen som likemann kan ikke roses høyt nok.

Mandag 29. januar ble første del av tre kurskvelder avholdt i Sandakerveien Oslo med følgende program:
Hva er likemannsarbeid og hvem kan være likemenn?
Hvorfor satser LHL og FHLT på likemannsarbeid?

Hva er likemannstjeneste i sykehus?
Hvem kan være likemann tilknyttet likemannstjeneste i sykehus?

Hvorfor har FHLT etablert likemannstjeneste (besøkstjeneste) på RH?
Presentasjon av likemannstjenesten (besøkstjenesten) til FHLT.

Hvorfor ønsker du å bli likemann tilknyttet FHLT sin likemannstjeneste (besøkstjeneste)?

Mine erfaringer som likemann på RH.
Orientering v/likemann Heidi Stolsmo

Hva innebærer det å være likemann?
Holdninger og handlinger som likemenn.
Taushetserklæring for likemenn.

Deltakerne på kurset og på bildet er:
fra venstre:
Heidi Stolsmo
Bente Waaler
Jakob Berg
Olaf Mehus
Randi Bredsten
Inger Marie Bjerknes
Anne Marie Elverum
Bjørn Bergstein
Kai Thorkildsen
Irina Svalby
Irene Steinsvik (kursleder)
Kurset vil bli fulgt opp med to kurskvelder til, henholdsvis 12. og 19. februar. Dersom andre ønsker å være med på et tilsvarende opplegg senere, kan dere kontakte Marit på kontoret.

fredag, januar 26, 2007

Gratulerer med dagen – FHLT 20 år

Som vi alle vet ble Bente Sæther Wahlberg. den første som i 1983 ble Hjerte-transplantert i Norge. Ca to år senere, før lungetransplantasjonen for alvor tok til på Lungemedisinsk avdeling, gikk Tommy L. gjennom den første Hjerte-Lunge-transplantasjon på Rikshospitalet. I tillegg ble en rekke personer transplantert i England slik at det var på høy tid at “Interessegruppen for hjertetransplanterte” samlet sine ressurser, og formelt ble etablert 26. januar 1987.

I dag er det 20 år siden stiftelsen.
I nærvær av dr. Tor Frøysaker og dr. Svein Simonsen ved Rikshospitalet, og ledelsen i LHL representert ved daværende Gen.sekr. Leif Andreassen og org.sekr. Finn Grønseth, samlet 36 hjerte og 2 hjerte/lunge transplanterte seg på Feiringklinikkens kurssenter. Resultatet ble forløperen til dagens Forening for Hjerte – Lunge Transplanterte (FHLT)

Vi er så heldig å ha et bilde fra 1987 av de transplanterte deltakerne, med blant andre foreningens første formann Knut Slinning (nr.2 fra høyre/rad 2). Litt bortenfor han kjenner også igjen vår kjære bekøkskontakt i mange år, Oddbjørn Gundersen, som gikk bort for noen år siden, Vi er mange som har gode minner fra praten med Oddbjørn på gamle RH både før og etter operasjonen.

Mange av personene på bildet er gått bort, men så vidt vi vet har minst 8 av deltakerne fortsatt gleden av den "Gaven for Livet" som pårørende sa JA til å donere da de ble spurt. Disse menneskene var pionerer innen de vanskelige valg som måtte tas, og de burde stå som symbol på Solidaritetsbegrepet. Vi arbeider kontinuerlig med å påvirke opinionen til å ta tilsvarende valg dersom det skulle bli aktuelt, og Donorkortet er et viktig redskap i den sammenheng.
Politisk press og informasjon ovenfor myndighetene er et like viktig virkemiddel, noe som ikke minst blogpostene fra siste uke er eksempel på.

I dag sender vi gjennom bloggen en hilsen til alle organtransplanterte, donorer og pårørende, og
Gratulerer oss selv og alle andre med 20års jubileet.

torsdag, januar 25, 2007

Forslag til lov om bruk av levende biologisk materiale fra dyr ved behandling av mennesker

Som nevnt i blogposten av i går skulle vi følge opp forslaget til ny Xenotransplantasjon så snart Forbundsstyret hadde behandlet saken. Vi har nå vært så heldig å få uttalelsen fra Politisk avdeling like etter Styremøtet er over, og videreformidler LHLs svar på høringen om lovforslaget vedrørende Xenotransplantasjon.

LHLs hovedsynspunkt
* LHL mener det er viktig at det arbeides på bred front for å bedre tilgangen på organer til transplantasjon.
* LHL vil ikke på det nåværende tidspunkt anbefale å gå videre med forslag til lov om xenotransplantasjon.
* LHL mener at det fremdeles er for mange uavklarte forhold – smitterisiko, avstøtings-problematikk, behovet for restriksjoner og utviklingen av feltet i andre land – og vi anbefaler derfor at moratoriet på kliniske forsøk med xenotransplantasjon opprettholdes inntil det foreligger sikrere kunnskap.
* LHL mener det må legges til rette for en bred offentlig debatt om xenotransplantasjon før et lovverk blir vedtatt.
* LHL mener arbeidet for å bedre tilgangen på organer og få flere til å ta stilling til organdonasjon må intensiveres – både ved landets 28 donorsykehus og gjennom folkeopplysning.

I tillegg har LHL oversendt HOD følgende kommentarer:

Generelle kommentarer
For en rekke alvorlige sykdomstilstander representerer transplantasjon av et organ, vev eller celler forskjellen mellom liv og død. LHL representerer mange mennesker som har fått et nytt liv gjennom allotransplantasjon og også mange som i dag står i kø for et nytthjerte og nye lunger. For de som venter er situasjonen fortvilet, og mange dør hvert år i køen. Pr. 31.12.2006 ventet i Norge 8 personer på nytt hjerte, 1 ventet på hjerte-lungetransplantasjon, 30 ventet på dobbelt lunge, 10 ventet på singel lunge og 225 ventet på nyre. I 2005 døde 28 mennesker i køen mens de ventet på nye organer.

Det er derfor viktig at det arbeides på bred front for å bedre tilgangen på organer til transplantasjon - gjennom forskning på stamcelleterapi, genterapi, utvikling av kunstige organer og xenotransplantasjon. Det viktigste for å redusere ventelistene i dag og i den nærmeste framtid, er det en makter å få til når det gjelder økt organdonasjon.
LHL mener samfunnet må strekke seg langt og aktivt ta i bruk nye muligheter for behandling som ligger i moderne medisinsk og bioteknologisk virksomhet. Det må være et ufravikelig krav at virksomheten baseres på respekt for og vern om menneskeverdet og menneskelivet, ivaretakelse av den enkeltes integritet og råderett og ikke representerer fare for folkehelsen.

I vår vurdering av dette lovforslaget har vi først og fremst valgt å legge vekt på de forhold som vi mener taler mot å vedta en egen lov nå. Xenotransplantasjon reiser i tillegg en rekke etiske spørsmål. Dette er sider ved xenotransplantasjon som vi mener er viktig blir tatt opp og drøftet i en bred offentlig debatt og som Stortinget bør ha som del av sitt beslutningsgrunnlag når og om det senere blir aktuelt å vedta en nasjonal lov.

Prematur lovregulering
LHL vil ikke på det nåværende tidspunkt anbefale å gå videre med forslag til lov om bruk av levende biologisk materiale fra dyr ved medisinsk behandling av mennesker. Vi mener høringsnotatet er gjennomsyret av så mange forbehold og så stor grad av usikkerhet at en permanent lovregulering i beste fall må være prematur jfr. høringsnotatet side 105 ”Slik departementet ser det er det ikke grunn til å anta at xenotransplantasjon vil bli tatt i bruk i stort omfang i nær fremtid, verken i form av etablert behandling eller klinisk utprøving. Det er med andre ord høyst usikkert om xenotransplantasjon vil bli tatt i bruk i Norge, og eventuelt når dette kan skje.” Så lenge xenotransplantasjon som eventuell behandlingsform er beheftet med så mye usikkerhet både når det gjelder smitterisiko og avstøtingsproblematikk, kan en heller ikke gi gode nok beskrivelser av hvilke restriksjoner som den enkelte pasient og dennes nærstående må påregne å leve under.

Det framgår av høringsnotatet at vedtak i Stortinget er en direkte foranledning til at det kommer et lovforslag nå, jfr. Innst. O. Nr. 46 (2005-2006) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen til ot.prp. 45 (2005-2006) Om lov om endringar i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. (forlenging av mellombels forbod mot xenotransplantasjon). LHL vil vise til at Ot.prp. nr. 45 (2005-2006) ikke ga noen form for rapport over fagstatus på xenotransplantasjon. Heller ikke framgår det at den optimismen som tidligere var framtredende, er blitt betydelig dempet. Vi mener at det faktum at xenotransplantasjon må ses med en mye lengre tidshorisont burde vært tillagt større vekt når en vurderer fra hvilket tidspunkt det er viktig å ha en lovregulering på plass.

LHL kan ikke se at xenotransplantasjon er på et utviklingsstadium som tilfredsstiller de krav samfunnet må sette før det lovreguleres som behandlingsform. Vi mener derfor at moratoriet på kliniske forsøk med xeno-transplantasjon må opprettholdes inntil videre og inntil det foreligger mer kunnskap, spesielt om smitterisiko, ved å ta xenotransplantasjon i bruk som behandling. LHL mener at før det vedtas et nytt lovverk, bør det gjennomføres en offentlig debatt der befolkningen får informasjon og mulighet til å uttale seg, blant annet gjennom lekmannskonferanser m.m. LHL vil også oppfordre til å ta i bruk frivillige organisasjoner som kanal for informasjon og arena for diskusjon om temaet. Den grunnforskning som er knyttet til xenotransplantasjon og som ikke involverer forsøk på mennesker, er som i dag dekket gjennom gjeldende lovverk.

LHL mener det er viktig at Europarådets retningslinjer er på plass, selv om disse ikke er rettslig bindende for Norge. Vi mener også det er viktig at Norge bidrar til og deltar i arbeidet med å få på plass en internasjonal regulering av xenotransplantasjon som mulig framtidig behandlingsalternativ.


Smitterisiko – hensynet til folkehelsen
LHL viser til høringsnotatet pkt 6.2.5 hvor det sies at ”det er ikke fremlagt resultater som tilsier at risikoen for xenoser er høyere enn man antok da NOU 2001:18 ble avgitt.” Sagt på en annen måte betyr det på de mer enn 5 årene som er gått siden nevnte utredning ble framlagt, har det heller ikke blitt framlagt resultater som tilsier at risikoen er blitt mindre. Departementet peker også på, slik Xenotransplantasjonsutvalget gjorde at det ikke kan utelukkes at det finnes flere virus som kan infisere gris enn de som i dag er kjent. Dette bekreftes flere steder i høringsnotatet – også i forslag til merknader til loven, ”Det er grunn til å anta at xenotransplantasjon i overskuelig framtid vil innebære en viss risiko for overføring av smittsomme sykdommer fra dyr til menneske eller risiko for at overføring av levende biologisk materiale fra dyr til menneske kan utvikle nye, hittil ukjente sykdommer. Slik nye sykdommer kan få potensielt store konsekvenser, ikke bare for den enkelte pasient, men også for dennes nære pårørende, venner og bekjente, helsepersonell som utfører behandling, samfunnet for øvrig og utover landegrensene.” Videre er det slik at oppfølgings-tiden i de studiene som har vært gjort, er kort og at det kan ta lang tid før eventuell smitte viser seg. Det er også et problem at det ikke er mulig å screene på sovende virus.

I perioden etter 2001 har verden opplevd fugleinfluensaviruset og usikkerheten, truslene og tiltakene for å begrense skadene. Erfaringene med dette har synliggjort hvilke omfattende faresituasjoner som kan utvikle seg og som det må være viktig å vite mer om, før en går videre på området xenotransplantasjon.

Avstøtingsproblematikken – ikke løst
Slik det framgår i høringsnotatet, har genteknologien gjort det mulig å introdusere nye gener hos dyret og dermed fått en god effekt på den hyperakutte avstøtingen av organet. Samtidig sies at det gjenstår betydelig arbeid for å kartlegge avstøtingsreaksjonene av organer fra de genmodifiserte grisene, og at det ellers ikke har skjedd vesentlig ting på immunologisiden som er relevant for xenotransplantasjon.

LHL mener at selv om genteknologien her gir muligheter for å løse vanskelig problematikk, vil det bli en diskusjon hvor mye en kan modifisere dyrets genmateriale før det oppstår en etisk diskusjon. LHL mener det er viktig slik Xenotransplantasjonsutvalget påpekte at det bør finne sted en løpende etisk diskusjon omkring genmodifiseringer i forbindelse med xenotransplantasjon.


Xenotransplantasjonsfeltet - i bero i mange land
Kap 9 i høringsnotatet gir en nyttig gjennomgang av fagstatus og den rettslige regu-leringen i andre land. Felles for de land det er referert til er at xenotransplantasjonsfeltet er mer eller mindre satt i bero – også i land som tidligere var i front. I USA viser rapportene at flere store firmaer som tidligere finansierte forskning, har nedjustert sine satsinger på xenotransplantasjon. Konklusjonen er at tidligere optimisme har vært overdrevet både når det gjelder tid og kostnader. I Storbritannia pekes på at det ikke har vært de vitenskapelig framskritt man hadde forutsett noen år tilbake.

Verken Sverige eller Danmark har planer om å utarbeide lovgivning for klinisk utprøving / behandling på det nåværende tidspunkt. LHL mener det heller ikke i Norge er noen grunn til å forsere utviklingen når det gjelder lovregulering på det nåværende tidspunkt.


Behov for bred debatt i forkant av lovregulering
Xenotransplantasjonsutvalget (NOU 2001:18 Xenotransplantasjon, side 51-52) understreket at det var viktig å danne seg inntrykk av holdninger i befolkningen og være åpen for innspill fra ulike grupper blant annet gjennom lekmannskonferanser. Da xenotransplantasjon ble utredet i Sverige, var utvalgets anbefaling der at dette var et spørsmål som burde være gjenstand for en åpen samfunnsdebatt.

LHL vil vise til hva Bioteknologinemnda uttalte i sin høringsuttalelse til NOU 2001:18 ”Et grunnleggende verdispørsmål når det gjelder xenotransplantasjon er hvordan man vil veie opp mot hverandre risiko for hele samfunnet og nytteverdien for enkeltpersoner. Hvorvidt man skal sette i gang forsøk med xenotransplantasjon er dermed først og fremst et politisk spørsmål. Det er videre viktig å huske at hvis det gjøres forsøk med xenotransplantasjon, er det hele samfunnet som påtar seg en risiko. Avgjørelsen om hvorvidt man skal godta en slik risiko eller ikke, bør dermed være fundert i en bred samfunnsdebatt, slik xentransplantasjonsutvalget også påpeker …”

Spørmålet om en bred samfunnsdebatt er ikke drøftet eller tatt opp som forslag i fore-liggende høringsnotat. LHL mener at skal man ta folk på alvor i denne saken, må en bred samfunnsdebatt gjennomføres forut for en eventuell lovregulering og ikke etter at en lov er vedtatt.


Økonomiske og administrative konsekvenser
Så langt har forskningen på xenotransplantasjon vært privat finansiert blant annet fra store legemiddelfirmaer. Dette har også vært de drivende krefter i feltet. Når disse private finansieringskildene i store land som USA trekker seg ut fordi troen på raske resultater har vært overvurdert og farene vært undervurdert, får det konsekvenser. Det er så langt vi kan se ikke noe i foreliggende høringsnotat som tilsier at offentlige myndigheter i Norge har tenkt seg å kanalisere midler til forskning på dette området for å bidra til avklaring av de store usikkerhetsmomentene både i forhold til smitterisiko og avstøtingsproblematikk.


Mangelen på organer
LHL ser det som viktig at myndighetene i statsbudsjettet for 2007 øremerket 10,4 mill ferske kroner til landets 28 donorsykehus. Dette er en viktig bevilgning, men utilstrekkelig for å endre donortilgangen vesentlig. LHL vil vise til at Rikshospitalet mener at denne summe må dobles (kilde: TV 2- nyhetene, 2.11.2006). Det må satses slik at de donoransvarlige ved disse sykehusene får tid til å prioritere dette arbeidet og at det etableres gode rutiner slik at det ved alle dødsfall hvor det er mulig å benytte organ(er), blir reist spørsmål om organdonasjon. I tillegg må det selvfølgelig være ressurser og kapasitet til å følge dette opp.

Det andre viktige punktet er arbeidet for å få flere til å ta stilling til organdonasjon før den akutte situasjonen oppstår. Her gjør Stiftelsen Organdonasjon en avgjørende innsats. Kontinuerlig folkeopplysning er helt nødvendig, men samtidig helt avhengig av at det offentlige stiller opp med tilstrekkelig midler.


Med vennlig hilsen
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke


Svein Erik Myrseth
Forbundsleder
Finn Grønseth
generalsekretær


Vi er svært takknemlig for denne muligheten til å presentere denne aktuelle saken i Bloggen. Vi har alltid hevdet at FHLT i LHL vil være det beste for oss transplanterte, og for alle de som venter på organer. Vi er en politisk interesseorganisasjon og gjennom LHL har vi de største muligheter til å påvirke HelseNorge til beste for oss alle.

onsdag, januar 24, 2007

Xenotransplantasjon - ny lov til høring

Som vel mange av FHLTs medlemmer husker diskuterte foreningen for flere år siden Xenotransplantasjon som et interessant virkemiddel for å hjelpe alvorlig syke mennesker til et forlenget liv. Den gang var grisehjerter mest aktuelt, og FHLT var i utgangspunktet positiv til at det ble drevet forskning på området. Dette er vi også fortsatt.

HOD har med svarfrist i disse dager sendt ut et høringsnotat som LHL/FHLT vil besvare.
Når svaret er behandlet av Forbundsstyret, vil vi i bloggen komme tilbake til dette.

Saken dreier seg i kort om et KONKRET lovforslag som er ment å regulere en eventuell fremtidig virksomhet innen xenotransplantasjon.
I høringsbrevet skriver depatrementet blant annet:
Xenotransplantasjon er ikke tatt i bruk som etablert behandling noe sted i verden, men det foregår enkelte former for klinisk utprøving av begrenset omfang. Selv om det har vist seg å ta lengre tid å utvikle xenotransplantasjon til et reelt behandlingsalternativ enn man tidligere forventet, blir xenotransplantasjon fortsatt ansett som ett mulig fremtidig behandlingsalternativ ved en rekke sykdommer eller tilstander. Det er vanskelig å forutse den faglige utviklingen på feltet, og det er dermed også vanskelig å forutse om, eventuelt når, man vil få gjennombrudd som kan gjøre xenotransplantasjon aktuelt for klinisk utprøving i større omfang, eventuelt også senere som et mulig behandlingsalternativ. Departementet utelukker derfor ikke at xenotransplantasjon på noe sikt kan bli ett av flere behandlingsalternativer for ulike sykdommer eller helsetilstander. I tråd med føringer fra Stortinget har derfor departementet utarbeidet forslag til lov som skal kunne regulere slik virksomhet dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt å ta i bruk xenotransplantasjon. I tråd med Stortingets presiseringer baserer lovforslag seg på Europarådets retningslinjer for xenotransplantasjon.

Lovens formål skal være å sikre at behandlingsformen xenotransplantasjon organiseres og utøves på en etisk og faglig forsvarlig måte, samtidig som pasienters, pårørendes, helsepersonells og samfunnets krav på sikkerhet ivaretas. Loven skal videre sikre god dyrevelferd for dyr som brukes eller planlegges brukt i xenotransplantasjon.

Departementet foreslår at loven skal gjelde xenotransplantasjon både i form av klinisk utprøving og etablert behandling. I forhold til lovforslaget vil det avgjørende være om levende mennesker eksponeres for levende materiale fra dyr, og dermed at en risiko for smitteoverføring kan foreligge.
Selve brevet kan leses HER

I tillegg kan dere også lese selve Høringsnotatet på over 100 sider, inkludert lovteksten.

Man kan lure på hvorfor loven fremmes akkurat nå. Vi ser med undring på departementets egne ord på side 105
Slik departementet ser det er ikke grunn til å anta at xenotransplantasjon vil bli tatt i bruk i stort omfang i nær fremtid, verken i form av etablert behandling eller klinisk utprøving. Det er med andre ord høyst usikkert om xenotransplantasjon vil bli tatt i bruk i Norge, og eventuelt når dette kan skje.
Det er dermed kanskje ikke så rart at både Lægeforeningen og formannen i Bioteknologinemda mener det er for tidlig / unødvendig med en særnorsk lov på dette tidspunkt, og som sagt kommer vi tilbake til vårt eget formelle svar når det foreligger.

tirsdag, januar 23, 2007

Høring for Stortingets Komité for helse og omsorg.


Fra FHLTs leder har vi i etterkant av høringen for Helse- og Omsorgskomiteen på Stortinget vedrørende
“Forslag til forbedring av organdonasjonskapasiteten i Norge “
1. Stortinget ber Regjeringen innføre en statlig og pliktmessig registrering av dødsfall på donorsykehus knyttet opp mot muligheten til å donere organ ved alle dødsfall.
2. Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utdannes riktig type helsepersonell med kompetanse på kommunikasjon med pårørende i forhold til spørsmålet om organdonasjon.
3. Stortinget ber Regjeringen om å etablere en DRG-kode som utløses ved hver organdonasjon, slik at sykehusene får betalt for den jobben de utfører.

fått følgende innlegg som vi bringer videre:
Vi var så heldige at vi fikk komme til denne høringen. Selve høringen ligger på bloggen, slik at innleggene kan sees/høres i sin helhet der.
Alle innlegg var på forhånd sendt inn til komiteens sekretæriat, slik at medlemmene kunne møte forberedt.
I og for seg helt ok, men vi visste da ikke hva de andre deltakerne hadde å si eller om de støttet forslaget. Jeg for min del hadde samarbeidet litt med LNT, og visste dermed at vi begge støttet de forslag som lå til høring.

Jeg hadde også fått innspill fra tx enheten ved rikshospitalet.
Vi prøvde også å få Organdonasjon i tale, men til min skuffelse forholdt de seg tause.

I ettertid synes jeg det mest positive var å få treffe medlemmene av komiteen, alle bortsett fra AP´s medlemmer, som hadde valgt å reise til Sundvollen på seminar.
Jeg fikk snakke både med representantene fra KRF og FRP, før og etter selve høringen.

Vi i FHLT har gitt vår fulle støtte til forslagene som skal frem for Stortinget, og også ytret ønske om at vi vil være med å legge press der vi kan for å få forslagene vedtatt.

Andre får gi meg karakter for stil og fremføring, innholdet er det samme som vi la fram for ministeren i vårt innspill til budsjettet i fjor høst, samt det jeg fikk fra dr. Odd Geiran ved Rikshospitalet. Jeg håper at vi hadde et budskap som nådde fram.

Jeg fikk i alle fall gode tilbakemeldinger etter at vi var tatt av luften. En kortfilmprodusent som var til stede, for å se på muligheten for å lage film om et transplantasjonstilfelle, vil legge fram for oss en ønskeliste på det han håpet vi kunne bidra med. Dette på bakgrunn av vårt innslag under høringen.

Alt i alt var jeg fornøyet med egen innsats, men må innrømme at Organdonasjon skuffet meg, de hadde ikke noen forslag, og vi andre vet heller ikke hva de har gitt medlemmene av komiteen.

Jermund

Som nevnt i innlegget kan dere se hele høringen via denne linken.

LHLs oppdaterte Hjemmesider

Etter en del utfordringer før jul ser nå LHLs Hjemmesider med FHLTs Hjemmesider til å fungere.
Vi har selvfølgelig laget enkle lenker til sidene, men dere kan også komme frem ved å anvende
www.lhl.no og
www.lhl.no/transplantert

Våre lenker finner dere som vanlig i bloggens høyre kolonnen som
FHLT Hjemmeside og LHL Portalen.

torsdag, januar 18, 2007

Høring i Stortinget - Organdonasjon

Dette er et forsøk på å formidle høringen i Stortingets Helse- og omsorgskommite vedrørende Organdonasjon torsdag 18.januar klokken 1615.
Selve sendingen starter etter ca 15 minutter ut i det nedlastede materialet. Først må alt lastes ned, deretter dra startmarkøren frem til 14.50 og sett i gang. Jermunds innlegg kommer 45 minutter ut.

Hør og se fra høringen her

fredag, januar 12, 2007

Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2007

I dag er det Midtvintersdagen og det som i gamle tider ble kalt midtvintersblotet. Å Blote betyr å Styrke.
Jeg hadde derfor planlagt å skrive noe om å styrke kampen for det røkfrie samfunn, og reklamere for LHLs nye Røykesluttkampanje
I en notis i dagens avis går det frem at av de som til nå har deltatt på Kreftforeningens røykeslutttilbud, er over 50% fortsatt røykfrie etter 6 måneder. At 27% i en brittisk spørreundersøkelse (4000 deltakere) tror at det er sjebnen som avgjør om man får kreft eller ikke, tar vi som tegn på at nye kampanjer er viktig.

Men så kommer et viktig tips fra LNTs Arild Engen som blir hovedoppslag i stedet.
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad la i dag fram oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2007.
Regjeringserklæringen følges opp i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad la i dag fram oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2007.

– Det må bli kortere ventetid for barn- og unge innen psykisk helsevern og akuttilbudet skal følges tett. Jeg stiller derfor krav om at flere pasienter skal behandles hver dag både i barne- og ungdomspsykiatrien og i voksenpsykiatrien, sier Brustad.

I 2007 videreføres arbeidet med å innfri regjeringserklæringen fra Soria Moria. Helseforetakene skal opprettholde et desentralisert sykehustilbud. Dette skal blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Helse- og omsorgsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med anbefalinger som blant annet skal tydeliggjøre lokalsykehusenes akuttfunksjoner som del av en sammenhengende behandlingskjede.

Ingen lokalsykehus skal legges ned. Samtidig skal foretakene videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene på en måte som fremmer styrket kvalitet i pasientbehandlingen.

De regionale helseforetakene skal øke innsatsen til psykisk helsevern og til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmisbrukere. Aktivitetsveksten skal være høyere innen rus og psykisk helsevern enn innen somatisk behandling.

- Jeg vil også understreke at det fra 1. januar 2007 er innført fritak for egenandel ved oppsøkende behandling overfor rusmiddelavhengige, sier Brustad.

Ventetider for barn og unge innen psykisk helsevern skal reduseres markert. Det varsles i oppdragsdokumentene at en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år er under arbeid.

De regionale helseforetakene skal i samarbeid med primærhelsetjenesten styrke tilbudet til pasienter med kroniske smerter.

- Det skal legges til rette for tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å møte utfordringene på dette området, blant annet ved smerteklinikkene, sier Brustad.

Kapasitet innen rehabilitering skal styrkes når det gjelder plasser i sykehus og andre institusjoner som yter tjenester innen spesialisert rehabilitering, og ansatte knyttet til poliklinikk og team i forhold til 2006 nivå. Det øremerkede tilskuddet til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte skal komme i tillegg til, og ikke istedenfor, de kostnader som finansieres gjennom andre bevilgninger til de regionale helseforetakene.

- Det er et mål at tilgangen på organdonasjon skal øke og foretakene blir bedt om å iverksette relevante tiltak. Stortinget har satt av særskilte midler til dette, sier Brustad.

I oppdragsdokumentene gir Helse- og omsorgsministeren sitt helsepolitiske oppdrag til de regionale helseforetakene. I årets dokument er oppdragene gjort tydeligere. Det skal ikke være tvil om hva som forventes av de regionale helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet vil også følge opp de regionale helseforetakene tettere i 2007.


I oppdragsdokumentene kan vi således lese:(teksten, men ikke beløpet, er likfor alle regionene)
3.5.9. Donoransvarlige leger i sykehusene
Det er et mål at tilgangen på organer til transplantasjoner (hjerte, lever, lunger, bukspyttkjertel og nyrer) skal øke. Relevante tiltak må derfor gjennomføres. Alle potensielle organdonorer må identifiseres og helsepersonell skal ta opp spørsmålet om organdonasjon, jf. rundskriv I-9/2003. Helse Sør har videre ansvar for at det avsettes tilstrekkelig ressurser til funksjonen som donoransvarlig lege ved de sykehus som er
godkjent for organdonasjon.

Tiltak for oppfølging:
• Helse Sør skal i arbeidet med å øke antall tilgjengelige organer samarbeide med Nasjonal koordinator for organdonasjon i Sosial- og helsedirektoratet.
• Helse Sør skal øke ressursbruken tilsvarende 2,1 mill. kroner til dette formålet i 2007.

Les oppdragsdokumentene her:

Helse Nord RHF oppdragsdokument
1,2 mill til donoraktivitet
Helse Midt-Norge RHF oppdragsdokument
1,4 mill til donoraktivitet
Helse Vest RHF oppdragsdokument
1,9 mill til donoraktivitet
Helse Sør oppdragsdokument
2,1 mil til donoraktivvitet
Helse Øst RHF oppdragsdokument
3,8 mill til donoraktivitet

onsdag, januar 10, 2007

Tips fra medlemmene blir blogpost med det samme


Blogredaktøren oppfordrer hele tiden leserne å komme med innlegg eller tips om stoff som har allmen interesse, og som kan presenteres i en blogpost. På tirsdag kom et innlegg fra Terje Kjøniksen om Økonomien i HelseNorge, og i dag kan vi presentere to tips med konkret relevans til bildet av Stortinget.

Fra Truls Zimmer kom tipset om Ann-Kristin (48) som endelig er kommet gjennom nåløyet for transplantasjon av begge lungene. Her velger vi å henvise til intervjuet i Byavisa,Trondheim, og ønsker Ann-Kristin alt bra i den ventetiden hun mest sansynlig har foran seg.

Det andre tipset er fra fhlt-lederen Jermund Hausvik som minner om den åpne høringen som arrangeres i Stortingets Helse- og omsorgskomite neste torsdag (18. januar 2007).
Forslaget som skal drøftes er:
1. Stortinget ber Regjeringen innføre en statlig og pliktmessig registrering av dødsfall på donorsykehus knyttet opp mot muligheten til å donere organ ved alle dødsfall.
2. Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utdannes riktig type helsepersonell med kompetanse på kommunikasjon med pårørende i forhold til spørsmålet om organdonasjon.
3. Stortinget ber Regjeringen om å etablere en DRG-kode som utløses ved hver organdonasjon, slik at sykehusene får betalt for den jobben de utfører.
Sakens dokumenter kan leses her.

Representanter FHLT/LHL, LNT og Stiftelsen vil være tilstede, og forhåpentligvis kan det der komme uttalelser som vil være positive for såvel Ann-Kristin og alle de andre ca 300 som venter på Organer.

tirsdag, januar 09, 2007

OM ØKONOMIEN I DAGENS HELSEVESEN - Oppfordring

Fra vår Fylkeskontakt i Vestfold, Terje Kjøniksen (lungetransplantert i 2006), har vi mottatt følgende innlegg med oppfordring:
I det store hele så har vi det svært godt her i Norge, noe som er veldig bra, men det er enkelte ting som det kan gjøres noe med, kanskje ny tenkning.

Ut i fra dagens situasjon i helsevesenet hvor 4 av 5 helseforetak går med underskudd noe som medfører et budsjett jag og hele tiden nedskjæringer, nå syntes jeg det bør reageres.
Jeg hører bare politikerne kommer med formaninger om at helseforetakene må holde budsjettene, men ingen forslag på løsning, noe jeg syntes er lite ansvarlig, hvis man kritiserer noe bør man komme med forslag til bedring, noe som er vanelig ellers i samfunnet.

Leste i Aftenposten vedrørende sammenslåing av Helse Øst og Helse Sør hvor dette kunne føre til en besparelse på ca. 600 millioner kroner årlig. Hva vil skje med de andre Helseforetakene rundt om i landet? Det virker som politikerne ikke ser det med en økning av eldre i fremtiden og det at det er en økning i syke her i landet, men kun ser innsparinger og ikke hvordan det er å være pasient på sykehus, sykehjem og rundt om i kommunene her i landet.

Hvis vi ser på det å være pasient og ser oss rundt når vi ligger og har ligget på overbukkete sykehus, sykehjem og eller hjemme i våre hjem når vi trenger hjelp. Ja, vi får hjelp men til hvilken pris og hvilken medmenneskelig kvalitet, stiller jeg spørsmål ved.
Pasienter skal skrives ut så snart som mulig, ja noen ganger for tidlig i fra sykehus, det hender til og med at pasienter ikke er ferdig behandlet på sykehuset når de blir skrevet ut og etter kort tid blir lagt inn igjen p.g.a. behandlingen ikke var helt ferdig.
Samtidig så ser vi helsepersonell rundt på avdelingene på sykehusene, sykehjemmene og hjemmesykepleien løper rundt og har det hektisk, ja, nesten ikke tid til pasientene i det store hele.

Myndighetene snakker mye om at man må komme ned på sykefravær, nå skal vi se på en av de største faktorene til sykefravær, stress, tunge løft o.s.v.
Når vi ser på personalet i helsevesenet der er det få heltidsstillinger, mange deltid og vikar stillinger og gjerne noe underbemannet på vakt. Dette medfører stress som igjen fører til hode, spenning og muskel smerter for personalet, dette igjen fører til sykefravær og behandlinger hos lege, fysioterapeut, kiropraktor eller annen behandling. Samtidig vil det for deltid og vikar stillinger føre til en usikker og psykisk stresset situasjon, særlig for enslige og eneforsørgere som ikke da har noen forutsigbar økonomisk situasjon og forholde seg til, det fører også til sykefravær og dette sykefraværet blir gjerne langtidsfravær, noe som ikke er noe særlig gunstig på sikt.

Når det gjelder fremtiden, må helsevesenet styrkes økonomisk, både på det statlig og kommunalt plan. Det er jo ille at ikke helseforetakene har råd til å sende pasienter på rehablitering, noe som burde være innlysende. Det bedrer mulighetene for pasienter å komme tilbake til arbeidslivet eller til en bedre hverdag. Vil minne om at vi har en underskriftskampanje pågående vedrørende rett til rehablitering for alle som trenger det.
Samtidig må det sees på de helsemessige aspektene for de ansatte og vikarer, og medmenneskelig faktorer med mer tid til pasientene, særlig innen hjemmesykepleien der det virker som de springer fra pasient til pasient uten å ta seg ordentlig tid til samtale og sjekke pasientene. Jeg tror det at vi / myndighetene må begynne og se på om økonomien kan flyte mer i mellom etater og budsjetter (nav, helse og sosial) og ikke være så konsekvente med at det ikke tilhører vårt budsjett, noe jeg tror vi blir ensporet og låst i dette systemet. Samtidig mener jeg at det kan føres mer penger i helsesektoren uten at det har noen påvirkning på inflasjonen og renten.

Oppfordring:

Jeg oppfordrer alle med interesse for samme sak til å prøve og få med flere likesinnede og pasientorganisasjoner rundt om i landet til en aksjon / demonstrasjon ved helseforetakene og hjemme hos direktørene i hvert helseforetak for og legge press på disse.
Videre etter dette kan vi samles ved Regjeringskvartalet for og markere vårt syn på dette.

Håper det er andre som deler mitt syn og viser samme interesse.

PS! Husk også underskriftskampanjen.

mandag, januar 08, 2007

Pressemelding 5. jan 2007


Aktivitetsprisen for 2006 til LHL

-Å få det norske folk opp av godstolen og mer i bevegelse var en viktig målsetting for oss da vi startet kampanjen ”Hvert skritt teller”. Det tror jeg vi har lykkes bra med, sa generalsekretær Finn Grønseth da han mottok prisen fra statsråd Sylvia Brustad. Han oppfordrer nå NHO til å sørge for at alle ansatte får fri en time i uka til fysisk aktivitet i arbeidstiden.
- Arbeidsgiverne må bli flinkere til å tilrettelegge for fysisk aktivitet i arbeidstiden. Dette handler om alt fra å oppfordre til å gå en tur i lunsjen til å ha trimrom på jobben. Vi så gjennom vår kampanje at det var enkle virkemidler som skulle til for å få folk til å bevege seg mer, sier Grønseth.
Han viser til at LHLs konkurranse var enkel å være med i og at det ikke kostet mye å være med. -I tillegg så vi at dette var en aktivitet som var sosial fordi mange kunne delta sammen. På institusjonene som LHL driver, har vi opparbeidet god erfaring med å hjelpe folk til å endre livsvaner som for eksempel å øke den enkeltes fysisk aktivitet, kostholdsendringer og røykeslutthjelp. Dette er erfaringer vi tok med oss i utviklingen av kampanjen, utdyper Grønseth.

Hvert skritt teller også i 2007
-Vi er meget stolte og glade over tildelingen. Dette gir oss enorm motivasjon for å fortsette dette viktige arbeidet. Etter kampanjeslutt i fjor, gjennomførte vi en spørreundersøkelse og der svarte over 90% at de ønsket å delta igjen hvis vi arrangerte en lignende kampanje. Derfor er vi allerede godt i gang med planlegging av ny Hvert skritt tellerkampanje for 2007, forteller Grønseth.
LHL ser at pågangen både fra enkeltmennesker og bedrifter fortsatt er stor og at mange ønsker å fortsette å gå med skrittellere. Etter kampanjeslutt har vi derfor utviklet et eget tilbud til enkeltpersoner som kan tegne abonnement og registrere skrittene sine på en egen nettside www.skritt.no. For bedrifter fortsetter nettsiden www.ganglaget.no med mulighet for videre registrering av skritt.
Regelmessig fysisk aktivitet gjør oss bedre rustet til å mestre hverdagens krav og utfordringer. Fysisk aktivitet 30 minutter om dagen er nok til å gi en betydelig helsegevinst både for en selv, for næringslivet og samfunnet generelt. God helse er god samfunnsøkonomi!
-Derfor er vår målsetting å involvere enda flere i årets kampanje og vil derfor søke samarbeidspartnere over et vidt spekter, både i forhold til barn, ungdom og voksne, avslutter Finn Grønseth.

Fotograf: Lars Halvorsen/firestudio

For mer informasjon, kontakt:
Informasjonssjef Unni Dalsegg, mobil 997 36 011
Generalsekretær Finn Grønseth, mobil 917 24 514

lørdag, januar 06, 2007

STYREARBEIDET VED ÅRSSKIFTET 2006/2007

Fra nestleder i FHLT-Styret Harald Pedersen har vi fått følgende informasjon som vi bringer videre med det samme:

Først vil jeg på vegne av hele styret takke for året som er gått og ønske alle et veldig godt nyttår.

Det er nå en stund siden det har vært kommentarer i bloggen om arbeidet i styret. FHLT styret hadde siste styremøtet i 2006 28. november 2006. Det første styremøtet i 2007 er terminfestet til 23. januar 2007.

Hva arbeider FHLT-styret med ved årsskiftet? Som alle organisasjoner har vi på denne tiden et sterkt fokus på økonomi. Har vi klart å holde budsjettet i 2006? Har vi husket på alle aktivitetene som vi planlegger når vi setter opp budsjettet for 2007?

Svaret på disse to spørsmålene ble rimelig avklaret i november møtet. Regnskapsmessig har vi klart oss godt i 2006. Det må her tilføyes at Marit har hatt en svært god hånd med den daglige økonomioppfølgingen. Budsjettet for 2007 ble ferdigbehandlet på styremøtet i november og innsendt til videre behandlingen i LHL systemet. Sluttbehandlingen av budsjettet vårt skjer i LHL sitt forbundsstyre som godkjenner budsjettet. Vårt budsjettforslag er fram til i dag ikke endret i LHL sin behandling, men budsjettbehandlingen i LHL er ikke ferdig.

I 2007 skal det være Landskonferanse igjen. I novembermøtet bestemte styret at Landskonferansen i 2007 skal arrangeres på Scandic Hamar helgen 14-16 september 2007. Landkonferansen i 2007 vil også bli brukt til markere at FHLT er 20 år i 2007. Det er naturlig at Landskonferansen foruten å innholde vedtektsfestede programposter også tar et tilbakeblikk på årene som er gått samtidig som vi prøver å se framover. I novemberstyremøtet ble det nedsatt en programkomite bestående av styreleder Jermund, Marit på kontoret og Inger fra LHL. I forbindelse med vedtektssakene på Landskonferansen er valgkomiteen begynt på sitt arbeid. Det sier seg selv at arbeidet med Landskonferansen vil ha et sterkt fokus i styrets arbeid første halvår 2007.

De Europeiske Idrettslekene er et omfattende prosjekt som nærmest kontinuerlig har styrets oppmerksomhet. I novembermøtet behandlet styret oppfølging av våre, dvs. medlemmenes økonomiske krav rettet mot Napoli arrangørene. Krav fra oss kanaliseres gjennom den europeiske forening, som i høst har arbeidet intenst ovenfor og mot Napoli arrangørene. På styremøtet i januar vil vi opprette en gruppe som skal arbeide målrettet for å hente inn sponsormidler til lekene i Vichy. Dette initiativet kommer fra fylkeskontaktpersoner og vil bli driftet av fylkeskontakttillitsvalgte og andre medlemmer.

Styremøtet i januar vil også behandle sak om organhandel. Dette temaet er nå begynt å få omfattende mediadekning. Mangel på organer til syke personer i den vestlige verden medfører at det opprettes/etableres illegale markeder for organhandel. Stiftelsen har arbeidet med problematikken noe tid, problemet begynner nå å bli såpass omfattende at også pasientorganisasjonene må ta stilling mer direkte. Løsningen er jo i grunnen nokså enkel, det må legges bedre til rette for organdonasjon/transplantasjoner i de enkelte land slik at dette markedet reduseres/forsvinner.
Denne saken må nok vi alle arbeide med og ha et aktivt forhold til i årene framover.

Saken om organhandel fører til et behov for en tettere samhandling med Stiftelsen Organdonasjon og de andre pasientorganisasjonene. I forlengelsen av dette er det egentlig nokså naturlig at pasientorganisasjonene også kommer tyngre inn i arbeidet med Europeisk Organdonasjonsdag.

I hele 2006 ble det jobbet på ulike arenaer for å øke bevilgningene til organdonasjon. På slutten av året ble det i Statsbudsjettet gitt ca. 10 millioner som ble øremerket organdonasjon. Vi har notert oss at fagfolk i miljøet anslo behovet til det dobbelte. Vi synes likevel at bevilgningen var gledelig og at det var et steg i riktig retning. Utfordringen i 2007 og årene deretter er få øket de øremerkede midlene samt sikre at RH får tilstrekkelig med driftsmidler slik at transplantasjonsvirksomheten ikke blir brukt som salderingspost på små driftsbudsjetter.
I denne uken har statsråden framlagt muligheten for at Helseforetakene Sør og Øst skal slåes sammen. Nyheten ble presentert med utgangspunkt at sammenslåing vil være bety en innsparing på 600 millioner kroner. Slike økonomisk motiverte organisasjonsendringer kan veldig lett medføre at ansatte må løpe enda fortere og at pasienttilbudet innskrenkes. Jeg tror nok at pasientorganisasjonene ikke vil bli arbeidsledig framover.

Dette fører over til et annet område som jeg tror kommer til å være viktig i 2007, nemlig vårt forhold til LHL. FHLT skal på Landskonferansen behandle sak om navneendring (vedtektssak). Det er de stemmeberettige på Landskonferansen som avgjør om vi skal foreta navneskifte til ”LHL-Transplanterte”. Uavhengig av resultatet tror jeg at vi kommer til å måtte samarbeide tettere med andre pasientorganisasjoner. Velferdsstaten og helsetilbudet til befolkningen er under et sterkt press. Jeg kan være kritisk til mye av det LHL har gjort de seinere årene (aggresivt loddsalg og spillautomater), men kommer likevel fram til konklusjonen ”det er det beste vi har”. Samhandling og samarbeid har vi i stor grad allerede i dag med LHL. Mange ”tunge saker” som er viktige for enkeltmedlemmer blir i dag håndtert i samarbeid med ulike fagavdelinger i LHL. For meg handler navnesaken egentlig om å gjøre FHLT mere synlig og sterkere.

I 2006 har FHLT Sosialfondet tildelt midler til en del medlemmer som har hatt økonomiske behov i forbindelse med transplantasjonen/tiden etter. Sikkerhetsnettet i velferdsstaten fungerer ikke lenger eller maskene er for store. Rettigheter/ordninger som tidligere ble forvaltet av Folketrygden er nå overført til de enkelte helseforetak. Rettigheten blir fjernet. Det er opp til det enkelte helseforetaks prioriteringer og økonomi om pasientene skal få noe økonomisk støtte. Helseforetakenes økonomi er som kjent dårlig, med store oppsamlede underskudd. Sosialfondet har gitt tilskudd til nære familiemedlemmer, som må oppholde seg i Oslo i lang tid pga. medisinske komplikasjoner hos den transplanterte. Det er bra at Sosialfondet kan gi noe hjelp til medlemmer i en vanskelig tid, men det har aldri vært , og det er heller ikke mulig, at sosialfondet kan erstatte offentlige ordninger. På dette området er det mye å gripe fatt i, igjen er mitt svar samhandling og samarbeid med andre pasientorganisasjoner.

Dette ble litt mere enn en vanlig gjennomgang av saker som er til behandling. Det kan likevel være greit for alle at det blir gitt en slik gjennomgang i bloggen ved årsskiftet. Det kan i hvert fall slåes fast at 2007 vil bli et et spennende og arbeidskrevende år i FHLT.

torsdag, januar 04, 2007

Godt nytt år fra FHLT kontoret

Vil gjerne få benytte inngangen til 2007 med å ønske alle lesere av bloggen, og alle FHLT-medlemmer især, et riktig godt nytt år. Og takk for det gamle.

Vil også gratulere FHLT med 20 års jubileumet dette året! Helgen 24.-26. januar 1987 ble det innbudt til stiftelsesmøte på Feiring klinikkens kurssenter, og denne helgen ble altså ”Interessegruppen for hjertetransplanterte” startet. Allerede i mars samme år ble navnet endret til ”Foreningen for Hjertetransplanterte”, senere fikk vi vårt nåværende navn.

Gjennom Organet, i bloggen, på våre nettsider og på landskonferansen på Hamar, 14.-16. september 2007, vil vi i en eller annen form ha tilbakeblikk på årene som har gått siden 1987.
20 år viser at FHLT er livskraftig, og foreningen har gått en lang vei fra den spede begynnelse. Det har vært mye godt engasjement fra medlemmer og tillitsvalgte gjennom årene - takk til alle dere som har engasjert, og engasjerer, dere.
Skal vi løfte foreningen enda høyere er vi helt avhengig av innsatsen fra FHLT-medlemmer!

Mvh Marit Skatvedt

mandag, januar 01, 2007

2007


Bloggen ønsker alle fhlt medlemmer, pårørende, samarbeidspartnere, venner og donorer med familier et riktig

GODT NYTT ÅR

This page is powered by Blogger. Isn't yours?