tidligere FHLT BLOG (2005 - 2007)

I dag for 54 år siden presenterte forskerne James Watson og Francis Crick i magasinet Nature resultatet av deres forsking på det menneskelige gen som ble kalt DNA-molekylet. Bildet til venstre er deres originale DNA-modell.

Fra Miljøforum kopierer vi:

DNA er organismens databank. Det inneholder instruksene om cellens egenskaper og hvilke oppgaver den skal utføre. DNA-molekylet har form som en dobbel vindeltrapp der sidekantene ("gelenderet") er kjeder av sukker- og fosfat-molekyler. Hvert trinn består av to baser (baser er stoffer som kan avgi protoner) bundet sammen med hydrogenbindinger på midten (se figuren over). I hver omdreining av DNA-spiralen er det 10 basepar. Et basepar kan bestå enten av adenin og thymin (A-T) eller av cytosin og guanin (C-G). Det er altså bare fire forskjellige baser som inngår. Sitter det en thymin på den ene siden, vet vi at det må være en adenin på den andre, og omvendt. Det samme gjelder paret cytosin-guanin. DNA står for det engelske "Deoxyribo-Nucleic Acid".
DNA i en menneskecelle har en samlet lengde på omtrent 2 meter. Det tilsvarer ca. 6 milliarder "trappetrinn" (basepar). Avstanden mellom baseparene er 0,34 nm.

Watson og Crick fikk ni år senere Nobelprisen for sitt arbeid, og her kan dere lese med om DNA - The double Helix

Hvorfor her i bloggen; pågående og fremtidig stamcelleforsking vil kunne hjelpe mange, også hjerte og lungesyke på en helt annen måte enn å måtte utredes, vente, håpe og kanskje være så heldig å få et organ som erstatning dersom pårørende til et annet meneske som ikke livet har vært til å redde sier Ja til donasjon. Mye vil kunne være anderledes da, og det takket være resultetene fra en forskning som ligger snart 60 år tilbake.

Som vi nevnte i blogposten fra 9. april er hjertesykdommer "Killer no One" i USA.
14 % av alle sykehusinnleggelser i Norge kan også knyttes til Hjerte- og Karsykdommer. Dette går frem av pasientstatistikken som Statistisk Sentralbyrå friga på fredag. I alt er det registrert 820000 døgnopphold ved de somatiske sykehusene.

Hjerte- og karsykdommer er den vanligste årsaken til døgnopphold ved sykehus. Deretter følger gruppen skader og forgiftninger som utgjør over 10 prosent av hoveddiagnosene. Kreft forårsaker hvert tiende døgnopphold, mens svangerskap, fødsler og barseltid står for 8,6 prosent av oppholdene. Videre kopierer vi:

Økning i hjerte- og karinnleggelser
For døgnopphold med hjerte- og karsykdom som hoveddiagnose, var det en vekst fra 2000 til 2006 på nesten 15 prosent. Akutt hjerteinfarkt var den vanligste diagnosen blant disse med 18 908 opphold i 2006. Den sterke økningen på 60 prosent i innleggelser for hjerteinfarkt siden 2000 kan ha sin årsak i livsstilsfaktorer og at det ble flere i ”risikoalder” i befolkningen. For hjerteinfarkt var tre av fire opphold for aldersgruppen 60 år og over. Det er menn som får nesten to tredjedeler av hjerteinfarktdiagnosene, og andelen har til og med vært svakt økende i perioden.

I 2000 kom det nye anbefalinger om diagnostiske kriterier for hjerteinfarkt. Dette kan etter hvert ha medført koding av flere infarkter i stedet for blant annet ustabil angina pectoris (hjertekramper). For angina pectoris har nedgangen vært markant siden 2000 med 5 220 færre innleggelser. Likevel har gruppen iskemiske hjertesykdommer (sykdommer forårsaket av redusert blodtilførsel til hjertet) samlet økt med om lag 16 prosent i perioden. Til tross for flere innleggelser var det ifølge dødsårsaksstatistikken stadig færre som døde av iskemiske hjertesykdommer i perioden 2000-2004. Dette kan skyldes bedre behandlingsmuligheter.

Døgnopphold for hjernekarsykdommer, som hjerneinfarkt og hjerneblødning, utgjorde 15 980 i 2006. Her var det nesten like mange opphold for kvinner som menn.

Vi gratulerer i dag Truls Zimmer med Cf-prisen som han mottok lørdag. Vi kopierer fra hans egen blog som dere kommer til ved å trykke på navnet hans:

I dag var jeg i Bergen på fagdagen til NFCF (norsk forening for cystisk fibrose). Tema var "et lunt tilbakeblikk på et liv med cystisk fibrose". Dessverre fungerte ikke teknikken i kurslokalt der vi var, noe som gjorde at jeg ikke fikk vist de bildene jeg ønskte. Men til tross for dette kom jeg gjennom. Arne Hjeltnes bidro på sitt vis, ved at hans lune dikt ble fremført etter beste evne.
Etter avslutningen ble jeg overrasket ved at jeg ble tildelt årets Cf-pris. Det var en stor ære for meg. Den ble gitt som følge av engasjementet og viljen til å spre informasjon om Cf og transplantasjon.

At vi også har stjålet bildet fra samme blog da han prøvde å gjøre oss til aprilsnarrer, må vi også nevne. Truls er en aktiv og klok ung mann som vi får se å benytte mer i FHLT nå som han også bosetter seg i Bærum. Vil du lære mer om Cf eller Cystisk Fibrose kan du benytte denne linken til foreningens hjemmeside

En melding i Rune Eides blog ga oss muligheten for å informere dere om at Rikshospitalet HF (som det nå heter) for noen dager siden la ut Årsrapport 2006. Denne kan lastes ned eller fås tilsendt om det er noen som har interesse for det.

Den grafikken som vi her presenterer viser oversikt for transplantasjons aktiviteten siste år, og ventelistesituasjonen ved årsskiftet. Vi vil komme tilbake til kvartalstallene for 2007 så snart de foreligger.

Trykk på tabellen for å få den i større skrift.

Mange av oss har flere ganger om året behov for eller blir innkalt til besøk på hjertemedisinsk avdeling på Rikshospitalet HF. Det samme er tilfelle på lungemedisin, hudavdelingen eller andre medisinske poliklinikk-avdelinger.

Ved et besøk der oppe i dag ble jeg nok en gang minnet om hvor priviligerte vi er, og hvor stor pris vi setter på det. Enten det er 17års mellomsjekk, 4års hovedkontroll eller ettårs kontrollen våre tx-pasienter har vært eller skal igjennom, møtes vi med smil og glede. Skårungen får gode råd, mens den langtidstransplanterte synliggjør at organdonasjon er langtidsbehandling i tillegg til livsreddende behandling der og da.

Nok en gang gjør vi oppmerksom på artikkelen i Tidsskriftet og klipper konklusjonen fra senne artikkelen som Svein Simonsen Arne K. Andreassen Lars Gullestad Torbjørn Leivestad Arnt E. Fiane og Odd R. Geiran står bak.

Hjertetransplantasjon er den foreløpig beste behandlingen av terminal hjertesvikt, et økende folkehelseproblem over hele verden. Etter å ha hjertetransplantert 522 pasienter kan vi konkludere med at denne kompliserte behandlingen har gitt forlenget liv og bedret helse for alvorlig syke pasienter. Transplantasjonsaktiviteten har gitt norske pasienter et avansert tilbud og gjort medarbeiderne ved Rikshospitalet mer kompetente også i behandlingen av andre alvorlig hjertesyke.

Det er bare godlyder fra korridorene på RH enten vi sendes til Blodprøver, Biopsi, Røntgen-torax eller Angiografi. Vi får snakket med leger og spesialutdannede sykepleiere. Vi merker at personalet ikke bare har kunnskap og er dyktige, men også har holdninger som gjør oss trygge på at vi får kompetent bistand.

Vi er med på kontroller av bivirkninger på huden, i skjelett og musklatur og i nyrene. Vi deltar i forsøk med nye medisiner og vi prøver ut nye behandlingsteknikker. Vi utveksler stillingsrapporter om hvordan vi har det, og vi smiler og ler sammen fordi vi er glade for å leve.
Uansett hvordan vi har det, TAR VI DET BRA, og slik er det ofte når transplanterte møtes også utenfor RHHF. På FHLT-kontoret arbeides det nå hektisk med forberedelsene til 20 års jubileet. Valgkommiteen er i full gang med å får de beste kandidatene til Styret.
Start prosessen nå med å rydde unna alt annet som skulle skape krøll for samværet på Hamar

Landskonferansen vil foregå helgen 14.-16. september, på hotell Scandic på Hamar.

Ett av de privilegier denne blogredaktøren nyter som pensjonist, er å kunne ligge i sengen om morgenen og høre NRK P2. Radiosendingen fra 0700 til 0805 inneholder det mangfoldet av nyheter og reportasjer som burde tiltrekke flere enn meg. Værmelding, økoniminytt med børs og valutakurser, utenriksreportasjer, kulturnytt, lokalnytt, sport og politisk kvarter, er blant det mest nødvendigste før medisiner og frokost må inntas. I tillegg kan vi lytte til Morgenkåseriet klokken 07.25.

På onsdag var det Odd Børretsen som talte om å lytte til de gamle grekere, men hva med de som bare var gamle? Var det interessant å føre videre (om det å ro en båt, som han hadde lært av sin bestefar, mens det i dag nesten ikke var årer i båtene) det vi "eldre" kan til neste generasjon. Tiden og utviklingen går jo så forferdelig fort. 8 av 10 barn på ti år har jo nå egen mobiltelefon. Vi fikk TV først til OL i 1964, men var på Internett "så tidlig som" i 1994

Torsdag og i dag har det vært Thomas Hylland Eriksen som har "markedsført" NewScientist.com gjennom blant annet å bruke forskjellige spørsmål som er stillet der i sine kåserier. Ett av dem var om det du må unngå dersom du vil bli et fosil. (og da, Odd Børretsen, blir du en veldig gammel ikke-greker)

Jeg henger meg på oppfordringen til Eriksen og tilbyr dere denne helgen en reise innen magasinet hvor blant annet betydningene av blodtype A, B, AB og O eller DNA og Genetikk kan bidra til litt mer forståelse rundt organdonasjons problematikken. Om dere også er blant de som spiser Omega3 for å gjøre som Eskimoene finnes det også her en form for svar.

Tar forøvrig med den "lille" fra Eriksens hjemmeside som Tor Åge Bringsværd har laget:

Two pins shared a balloon. Watch out, said one of them, I'm going to prick a hole in your half.

God helg!

Så blir det nok en gang DYRERE Å BLI OG VÆRE SYK.
I forbruker.no kan vi nok en gang lese at

Selv om Regjeringen i Soria Moria-erklæringen slo fast at den ville redusere egenandelene på helsetjenester og holde disse på et lavt nivå, øker likevel en rekke satser. Økningen som slår inn fra 1. juli, er på 5 prosent fra dagens satser, og er mer enn den øvrige prisstigningen i samfunnet.

I artikkelen fremgår det også hvilke begreper det er nyttig å kunne: Egenandel, Egenandelstak, Egenandelstak 1, Egenandelstak 2, Frikort og Egenbetaling.

Vi regner med at de fleste av oss med kronisk behov for helsetjenester kan disse begrepene og vet å sørge for at de muligheter vi har rett på, benyttes. I disse dager er det også viktig å ha fokus på selvangivelsens punkt 3.5.4 og at informasjonen i Rettledningen (side 39) studeres nøye. Ha spesielt fokus på

Egenbetaling er utgifter som ikke inngår i frikortordningene, og som derfor må betales av pasienten. Eksempel er utgifter til bandasjemateriell hos lege. Kan ikke føres på egenandelskortet.

At vi kan så dekket behandling av hudkreft hos lege, men ikke den flytende nitrogenen legen anvender i behandlingen er for meg en gåte.

Vi tar gjerne imot kommentarer og eksempler på Egenutgifter som dere tar med i spesifikasjonene til Likningskontoret innenfor 3.5.4. Dette vil være hjelp til selvhjelp for alle oss som lever med livslang behandling og må ut med store kostnader bl.a. for å behandle bivirkninger av andre medisiner.
Dagens Egenandelssatser fremgår av grafikken nedenfor

Gjennom en serie artikler i The New York Times har de satt fokus på de seks mest alvorlige og dødlige sykdomsdiagnoser i USA.

They are the leading causes of illness and death in the United States today — heart disease, cancer, stroke, chronic obstructive pulmonary disease, diabetes and Alzheimer’s disease, in that order. And they have a lot in common.

Hjertelidelser, Kreft, Hjerneslag, KOLS, Diabetes og Alzheimer i nevnt rekkefølge.

Ved å gå inn på de forskjellige lenkene som er knyttet til serien vil vi kunne få nyttig informasjon selv om det også ligger kommersielle interesser å lurer i bakgunnen.

Velger vi for eksempel Lessons Learned kan vi klikke oss videre til en artikkel om erfaringer og se videoen hvor Keith Orr forteller om sine opplevelser. På samme siden kan vi også se en animasjon om hvordan blodårer tettes på grunn av LDL-cholesterol(det farlige).Vi håper denne måten å spre kunnskap mellom oss vil bli positivt mottatt, og vil nok en gang invitere leserne til å tipse redaksjonen om informasjon på forskjellige nettsteder som medlemmer og interesserte kan ha nytte av.

Selv om vi her i bloggen ikke har hatt så mye fokus på ulovlig Organhøsting, og da spesielt fra henrettede personer i Kina, kommer det nå en gledelig melding som vi velger å bringe videre.

Fra og med 1. mai innfører Kina strengere regler for den kommersielle handelen med organhøsting. Det blir færre sykehus som får lov til å utføre organtransplantasjoner og det vil bli straffbart å høste organer uten donors godkjennelse.

Dette kommer frem i en artikkel i BBC News
Saken er også omtalt på Dagbladet.no i dag, og på begge linkene kan man klikke seg videre for å lese om flere sider ved den uakseptable kommersialisering av organer både i Kina og ellers i verden.

I nyhetsdekningen rundt søken etter og høsting av organer kommer det sjeldent frem at man også skal leve med det nye organet forhåpentlig i mange år. Prisene på et hjerte eller lunge i Kina lå ifølge informasjonen mellom 130 og 170 tusen dollar. Mange tar sikkert opp lån på en million for mindre preserende behov enn å redde livet. Men en sak er å kjøpe et organ. Langt viktigere blir det å sørge for at man kan leve med organet.
I artikkelen til Svein og de andre legene på RH i Tidsskriftet for Den norske Lægeforening som vi også nevnte i en post før påske, kan dere lese mer om det arbeidet som legges ned for å få overlevelses prosenten størst mulig for pasientene ved RH. Hvordan det ville vært å komme dit med en "kjøpt" lunge for oppfølging, vil vi overhode ikke spekulere i her.