onsdag, mai 23, 2007
En statusrapport om prioritering i helsetjenesten.
Den norske Lægeforening la i går frem rapporten Lang, lang rekke - hvem skal vente hvem skal få? som du her kan laste ned i pdf-format.
Statusrapporten er resultatet av et felles faglig løft i Legeforeningen, og bør bli gjenstand for videre analyser og debatter både blant politikere og i media i tiden fremover. Den er også viktig for pesientorganisasjoner som LHL/FHLT. Styret og medlemmene må sette seg inn i rapporten for dermed å kunne bidra i de prioriteringer og beslutninger som Legeforeningen mener er helt avgjørende.
Aftenpostens Anne Hafstad har en artikkel om saken i avisen idag og vi tillater oss å kopiere fra hennes sammendrag av Legeforeningens forslag til bedre prioriteringer i helsetjenesten
LEGEFORENINGENS RAPPORTHele forslaget og begrunnelsene finner dere i den overnevnte pdf-versjonen av rapporten.
Et bredere perspektiv på prioritering er nødvendig. For store variasjoner og for smal tilnærming i dagens prioriteringsarbeid fører til at mange pasienter ikke blir godt nok ivaretatt gjennom et sammenhengende og helhetlig tjenestetilbud.
Det er et gap mellom tilgjengelige ressurser, økte muligheter til behandling og befolkningens forventninger til hva helsevesenet kan utføre. For å sikre at pasienter som har størst behov får behandling først, må de viktigste oppgavene i offentlig helsetjeneste, presiseres.
Leger har ansvar for klinisk prioritering. Å prioritere er en del av legens hverdag. Mange leger opplever det belastende å prioritere, men leger må likevel aktivt ta ansvar for prioritering.
Rett prioritering i alle ledd. En sammenhengende og god helsetjeneste krever at prioritering vurderes ved veivalg langs hele
behandlingskjeden. Fastlegens prioriteringer og samspill med spesialisthelsetjenesten er viktig. Arbeidet for å få en mer lik praksis nasjonalt med hensyn til ressursfordeling, kvalitet og prioritering må styrkes.
Det faglige grunnlaget for prioriteringsarbeidet må styrkes. Bedre prioritering forutsetter kunnskap om alvorlighet, effekt av behandling og kostnader. Forskning utgjør dermed et premiss for prioritering. Variasjon i prioritering skyldes i stor grad sviktende systemer og kunnskapsgrunnlag og manglende faglig konkretisering av prioriteringskriteriene. Fagmiljøene er viktige bidragsytere for å komme frem til konsensus om hva som er rett kvalitet på tjenestene.
Styring av og rammevilkår for helsetjenesten må understøtte rett prioritering. For å understøtte rett prioritering og helhetlige
pasientforløp, må finansieringsordningen for spesialisthelsetjenesten forbedres, blant annet gjennom mer treffsikker prissetting, og økt oppmerksomhet på samfunnsøkonomisk gevinst.
Egenandeler påvirker prioritering. For å sikre rett prioritering, er det viktig at alle får en medisinsk vurdering for å avklare behovet for helsetjenester. Legeforeningen advarer derfor mot at konsultasjon hos fastlege belegges med stadig økende egenandel. Utsatte pasientgrupper må skjermes for egenandeler. Dagens egenandelssystem er ikke konsistent, og mangler en helsepolitisk begrunnelse.
Dagens prioriteringsforskrift gir grunnlag for misforståelser. Viktige begrep i forskriften må avklares i forhold til medisinsk praksis.
På landsstyremøtet i foreningen onsdag ble det det nødvendige to tredels flertall for å endre navnet til Den norske legeforening.
<< Home