tidligere FHLT BLOG (2005 - 2007)

I dag er det den Internasjonale Kvinnedagen,
men det er også Verdens Nyredag.

Kvinnedagen kunne være verd en post i seg selv her i bloggen. Ikke bare vet vi at de fleste av våre pårørende er kvinner siden hjertesvikt med TX-Cor og lungesvikt med TX-Pulm tradisjonelt har vært et mannsfenomen, men kvinneandelen av hjerte og lungesyke øker.

Som vi dekket i bloggen 31. oktober 2006, hvor Øystein Bjørtuft beskrev kvinne-utviklingen innen KOLS, kunne vi jo tenkt oss at LHL hadde benyttet dagen til et kvinnepolitisk utspill, men vi overlater heller denne debatten til våre lesere og kommentarfeltet her.
Oppdatering: LHL dekker kvinnedagen og Hjertesykdommer på Hjemmesidene

Verdens nyredag er den andre markeringen i dag. For mange av oss transplanterte er urinsyregikt og nyresvikt et kjent problem. Som våre kjære Lars Gullestad, Svein Simonsen og Odd Geiran ved Rikshospitalet har skrevet på Norsk Cardiologisk Selskaps hjemmeside

5. Nyresvikt
De fleste som hjertetransplanteres får redusert nyrefunksjon som har sammenheng med Ciclosporin. Monitorering av ciclosporinnivå er derfor viktig samt oppmerksomhet på interaksjon med andre medikamenter, spesielt nefrotoxiske

Fra vår samarbeidsforening LNT har vi fått oversendt et Faktaark om Nyresvikt som vi legger inn her:

Fakta om:
Nyresvikt

I løpet av et døgn filtreres 180 liter vann gjennom nyrene - 99 % av dette transporteres tilbake til blodet, resten er avfallsstoffer og forsvinner ut av kroppen som urin. Når nyrene svikter kan filtrasjonen synke til 3 - 4 liter pr. døgn, og man får symptomer på nyresvikt – uremi. Det finnes kun to behandlingsmetoder når nyrene svikter: kunstig blodrensning ved dialyse eller nyretransplantasjon. I Norge får et sterkt økende antall mennesker nyresvikt på grunn av livsstilssykdommer (diabetes og hjerte-/karlidelser) og alderdom (andelen eldre i befolkningen øker).

Hvor mange rammes av nyresvikt?
. I 2005 var det 455 personer som ble tatt i behandling på grunn av nyresvikt.
. I 2005 ble det gjennomført over 115.000 dialysebehandlinger ved norske sykehus.
. Ved utgangen av 2005 fikk til sammen 959 pasienter dialysebehandling for sin nyresvikt.
. Antallet dialysebehandlinger økte med 9,5 % fra 2004 til 2005.
. Antallet nye pasienter som tas i behandling hvert år øker med 6-8 %.
. Rundt 4 prosent av befolkningen over 20 år har redusert nyrefunksjon.

Med 959 personer i dialyse og 2427 nyretransplanterte kan man si at til sammen 3.386 personer var under behandling for nyresvikt i Norge ved utgangen av 2005. Tilsvarende tall bare ti år tilbake var 1.968. Det vil si at pasientantallet har økt med over 70% på ti år. Gjennomsnittsalderen er høy blant pasientene og ligger på over 60 år.

Hva er behandlingsmulighetene ved nyresvikt?
Når nyrefunksjonen er nede i 5-10% av det normale vil pasienten ofte være plaget av slapphet, tretthet, kløe, kvalme og oppkast. Væske kan samle seg opp i kroppen og gi hodepine, høyt blodtrykk og pustebesvær. Etter hvert som nyrefunksjonen forverres må en ha dialyse eller nyretransplantasjon for å overleve. En har da hovedsakelig to behandlingsmuligheter å velge mellom: dialyse eller transplantasjon.

To former for dialyse: hemodialyse og posedialyse
Hemodialyse (HD) foregår vanligvis 3 ganger i uka på sykehus. Man blir koplet til en dialysemaskin ved to nåler føres inn i en blodåre på den ene armen. Gjennom nålene går blodet ut gjennom et slangesystem, via en kunstig nyre på dialysemaskinen og tilbake i kroppen. Blodet renses og reguleres for avfallsstoffer og væske.

Posedialyse (PD) gjøres av pasienten selv eller av en assistent i pasientens eget hjem. Ved posedialyse blir blodet renset ved hjelp av bukhinnen som egner seg godt til dette fordi den inneholder mange blodårer. Dialysevæske fylles inn i bukhulen via et tynt, mykt kateter som er operert inn på forhånd. Mens dialysevæsken er i bukhulen renses blodet for avfallsstoffer. Etter noen timer tømmes væsken ut og ny settes inn. Pasienten gjør fire eller fem poseskift i døgnet. Posedialyse kan også foregå med maskin som innebærer tilkobling til et bærbart apparat som bytter dialysevæske ca en gang i timen mens man sover.

Transplantasjon
Ved Rikshospitalet foretas det årlig transplantasjoner av nyrer, lever, hjerte, lunger og i sjeldne tilfeller bukspyttkjertel. Etter transplantasjonen må man ta en del medisiner som hindrer immunforsvaret i å reagere mot transplantatet. Dette er medisiner som må tas så lenge organet fungerer. Felles for disse medikamentene er at de svekker kroppens motstand mot infeksjoner. Alle transplanterte må selv ta ansvar for medisinering og passe sin egen helse, i tillegg er man inne til hyppige legekontroller for å følge nyrefunksjonen. De fleste kan begynne å jobbe igjen etter transplantasjonen. Med andre ord, de fleste kan leve et normalt liv etter en transplantasjon. Ved utgangen av 2006 var det 225 personer som ventet på ny nyre, i 2005 var tallet 174.