mandag, mars 19, 2007

En historie og en spesiell setning

I Organet 3/2006 side 12 viste vi et bilde av ett av våre medlemmer som sammen med barnebarnet Cecilie gledet seg over at livet var totalt endret etter hjertetransplantasjonen.

Historien til Magne Wernberg fra Lier er også dekket i Drammes Tidende 19. mars. og som så mange av oss kan han dokumentere at han har fått et nytt liv. Vi gleder oss sammen med Magne, Cecilie og alle andre som har fått den "store" gaven for å kunne leve videre.

Imidlertid inneholder artikkelen i DT en setning til slutt (og uten noen knytning til innholdet og Magne) som har fått flere av våre bloglesere til å reagere, og tipse oss om artikkelen:
Det er ikke uvanlig at en som har fått nytt hjerte forandrer personlighet.
Dette er et Tema som vi ikke ofte berører, og som det er knyttet ganske mange følelser og usikkerhet til. Hvem organene kommer fra har vært et tema som nærmest er et Tabu-område for oss i tilknytningen til organdonasjon. For Blogredaktøren ble det også en overraskelse at man ved noen donorsykehus har samtale med giverne for å fortelle "hvem" mottakeren(e) er. Nå blir riktignok ikke navn oppgitt, men bare det å identifisere personene som "middelaldrende mann fra nn" eller "ung kvinne med to barn og med en nn sykdom" fikk organene i forrige uke(?), synes å være på grensen av det vi trodde man gjorde for å forhindre sporing.
Nå er det også noen mottakere som har fortalt at de har fått vite at organene har kommet fra en litt flytende definert person, men med ingen mulighet for personlig identifikasjon. Vi har jo også vært skeptiske til den voldsomme mediafokusen som er vist enkelte transplanterte rundt selve operasjonstidspunktene.

Kanskje er denne forsiktigheten rundt "sporingsfaren" som vi har vært opptatt av, egentlig ikke helt trygg likevel. Vi mener likevel at Annonymitet har vært og bør være en MEGET viktig forståelse blant alle innvolverte i transplantasjonsvirksomheten.

Spesielt viktig kan dette være når en effekt av å begynne å fokusere på hvor orgaene kommer fra / gies til, kan føre til spekulasjoner rundt den ovennevnte setningen i DT. Forandrer vi personlighet ved å få et annet menneskes organer.

Her er det i hvert fall to innfallsvinkler. Husker celler? og finnes det "falske og ekte minner".
Dersom celler husker, kunne to meget søkte spørsmål bli om celler fra en mannslunge ville kunne utvikle en kvinnelig mottaker til å elske øl og gå på fotballkamper i motsetning til interessen for litteratur og et glass musserende vin som preget livet før transplantasjonen (dersom det var et godt (?) eksempel på maskulinitet og feminitet), og om en mann med nytt kvinnehjerte ville utvikle feminine tilbøyligheter / fra bass til tenor i koret. Eksemplene er ment litt spøkefulle, men kanskje er dette temaet også modent for en mer faglig og profesjonell presentasjon på en av våre landssamlinger eller i en Organet-artikkel.

I artikkelen Organ Transplant and Celluar Memories kan dere enn så lenge lese mer om dette, og når det gjelder våre minner kan dere finne mer om dette bl.a. i artikkelen Mulig å skille falske fra ekte minner? fra nettstedet forskning.no.

Comments: Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?