lørdag, mars 10, 2007
Tennene tilbake til kroppen
Siden det er lørdag og helg må det være lov å begynne blogposten med litt humor.Saken som vi imidlertid har tenkt å dekke, inneholder desverre ikke mye humor.
Tannhelsen og de konsekvenser trygdesystemet medfører for mange.
I flere artikler i Aftenposten siste tiden har det blitt belyst hvor komplisert det med tannhelse er.
6. mars kom artikkelen fra Tannlegeforeningen som ber Regjeringen at folk med dårlig råd får gratis tannlege. Her kan vi også lese viktige fakta.
8. mars kom artikkelen om at hver nordmann betaler tilsammen ca 6,5 milliarder kroner av egen lomme for alle former for tannpleie. I avisutgaven samme dag sier uføre Roar Andersen at "tennene får heller ramle ut". Han har både tannlegeskrekk og aggressiv MS. På grunn av skrekken sier trygdekontoret at hans dårlige tannhelse er selvforskyldt, som medfører at han mister retten til støtte.
9. mars kom artikkelen om at Norge er på jumboplass når det gjelder offentlig tannhelse støtte i Europa. Svein Ilseng har brukt morsarven sin for å få satt inn implantat, og har fått nytt smil til 600.000 kroner.
På forskning.no kan vi også lese om en doktorsavhandling ved Karolinska Institutet som konkluderer med at dårlig tenner truer selvfølelsen.
Her kan du også lese Rune Eides artikkel i Organet om Tannbehandling og antibiotika
Vi vet at FHLT og LHL i lang tid har arbeidet med problemstillingen transplanterte og tannbehandling. Mye har vi også oppnådd. Som Tannlegeforeningen bør vi nå anvende den kompetansen vi disponerer blant våre medlemmer, og den tyngden LHL/FHLT representerer, til å synliggjøre Styrets syn og be Regjeringen om nødvendige endringer i lovverket.
Den varslete tannhelsereformen må medføre at Tennene føres tilbake til kroppen og dekkes av de vanlige regler for støtte og refusjon.
# posted by Fhlt blog : lørdag, mars 10, 2007
Comments:
<< Home
Det er prisverdig at FHLT Blog tar opp denne gamle og kanskje unødig kompliserte problemstilling. Den kan som Aftenposten skriver i sin leder 8. mars ha mange historiske og andre årsaker. I denne lederen siterer de direkte (dog uten å si det rett ut så vidt jeg kan se) en del fra Sosial- og Helsedirektoratets høringssvar til NOU 2005:11.
Det kan i den sammenheng være interessant å se litt mer på hva her står. Om begrepet Særomsorg sies det:
Utredningen foreslår at flere nye grupper skal få tilbud om offentlig finansierte tannhelsetjenester. Dette er direktoratet enig i. Forslaget går ut på at noen skal få tilbudet gjennom den offentlige tannhelsetjenesten og noen skal få trygderefusjon.
Offentlig finansiering av tannhelsetjenester, både gjennom den offentlige tannhelsetjenesten og gjennom trygden, er per definisjon i dag en særomsorg siden den ikke omfatter hele befolkningen. Direktoratet har beregnet antallet i de nye gruppene som i henhold til utredningen bør få offentlig finansierte tannhelsetjenester og de grupper som i dag har en slik rettighet. Ifølge våre beregninger tilsvarer dette omlag 1/3 av befolkningen.
Direktoratet mener det er viktig å vurdere de sosiale omkostningene ved å behandle en så stor gruppe av befolkningen i en særomsorg. Avgrensning av grupper som har eller bør få rettigheter kan være vanskelig. Det kan føre til at personer med stort behov faller utenfor fordi noen kriterier ikke er oppfylt. Etter direktoratets oppfatning vil en mer rettferdig ordning være om hele befolkningen ble omfattet av en type refusjonsordning.
Å sette sosiale ulikheter i tannhelse mer aktivt på dagsorden og få bort særomsorgsstemplet på tannhelsetjenester er direktoratets hovedbegrunnelser for at det må gjøres en mer omfattende reform enn det utredningen legger opp til.
Et sted står det også:
Sosial- og helsedirektoratet foreslår på et faglig grunnlag en omfattende tannhelsetjenestereform. Det er ingen faglige grunner til at sykdommer og problemer med tennene skal behandles annerledes enn sykdommer og skader i andre deler av kroppen. Historiske, administrative eller økonomiske forhold er i seg selv ikke tilstrekkelige begrunnelser for å opprettholde dagens situasjon. Den foreliggende utredningen og de vurderinger og forslag som den inneholder, er på langt nær nok som grunnlag for å kunne foreta en omfattende tannhelsetjenestereform.
SHDIR konkluderer med følgende:
Det er Sosial- og helsedirektoratets vurdering at utvalgets forslag i for stor grad bygger på dagens tannhelsetjenestesystem. De tiltakene som i teorien antas å ha effekt, vil være vanskelige å få gjennomført i praksis. Vi anbefaler derfor mer omfattende grep enn de som er foreslått i utredningen. Tannhelsetjenesten bør, der det er mulig og ønskelig, integreres med den øvrige helsetjenesten. Med andre ord kan det bety å få ”tennene tilbake til kroppen”. Det vil lette samarbeidet for å få til en god tannhelsetjeneste for utsatte og vanskeligstilte grupper, fordi disse ofte trenger flere tjenester som må koordineres. Det er direktoratets oppfatning at det vil bli lettere å etablere og gjennomføre et slikt samarbeid hvis tjenesten blir organisert og finansiert på linje med de andre helsetjenestene.
Det viser seg altså at Statens egen fagavdeling (SHDIR) og også tydeligvis Aftenposten vil gå lenger enn det Regjeringen legger opp til. Det kan være verd å merke seg for FHLT/LHL i den videre saksbehandling.
Legg inn en kommentar
Det kan i den sammenheng være interessant å se litt mer på hva her står. Om begrepet Særomsorg sies det:
Utredningen foreslår at flere nye grupper skal få tilbud om offentlig finansierte tannhelsetjenester. Dette er direktoratet enig i. Forslaget går ut på at noen skal få tilbudet gjennom den offentlige tannhelsetjenesten og noen skal få trygderefusjon.
Offentlig finansiering av tannhelsetjenester, både gjennom den offentlige tannhelsetjenesten og gjennom trygden, er per definisjon i dag en særomsorg siden den ikke omfatter hele befolkningen. Direktoratet har beregnet antallet i de nye gruppene som i henhold til utredningen bør få offentlig finansierte tannhelsetjenester og de grupper som i dag har en slik rettighet. Ifølge våre beregninger tilsvarer dette omlag 1/3 av befolkningen.
Direktoratet mener det er viktig å vurdere de sosiale omkostningene ved å behandle en så stor gruppe av befolkningen i en særomsorg. Avgrensning av grupper som har eller bør få rettigheter kan være vanskelig. Det kan føre til at personer med stort behov faller utenfor fordi noen kriterier ikke er oppfylt. Etter direktoratets oppfatning vil en mer rettferdig ordning være om hele befolkningen ble omfattet av en type refusjonsordning.
Å sette sosiale ulikheter i tannhelse mer aktivt på dagsorden og få bort særomsorgsstemplet på tannhelsetjenester er direktoratets hovedbegrunnelser for at det må gjøres en mer omfattende reform enn det utredningen legger opp til.
Et sted står det også:
Sosial- og helsedirektoratet foreslår på et faglig grunnlag en omfattende tannhelsetjenestereform. Det er ingen faglige grunner til at sykdommer og problemer med tennene skal behandles annerledes enn sykdommer og skader i andre deler av kroppen. Historiske, administrative eller økonomiske forhold er i seg selv ikke tilstrekkelige begrunnelser for å opprettholde dagens situasjon. Den foreliggende utredningen og de vurderinger og forslag som den inneholder, er på langt nær nok som grunnlag for å kunne foreta en omfattende tannhelsetjenestereform.
SHDIR konkluderer med følgende:
Det er Sosial- og helsedirektoratets vurdering at utvalgets forslag i for stor grad bygger på dagens tannhelsetjenestesystem. De tiltakene som i teorien antas å ha effekt, vil være vanskelige å få gjennomført i praksis. Vi anbefaler derfor mer omfattende grep enn de som er foreslått i utredningen. Tannhelsetjenesten bør, der det er mulig og ønskelig, integreres med den øvrige helsetjenesten. Med andre ord kan det bety å få ”tennene tilbake til kroppen”. Det vil lette samarbeidet for å få til en god tannhelsetjeneste for utsatte og vanskeligstilte grupper, fordi disse ofte trenger flere tjenester som må koordineres. Det er direktoratets oppfatning at det vil bli lettere å etablere og gjennomføre et slikt samarbeid hvis tjenesten blir organisert og finansiert på linje med de andre helsetjenestene.
Det viser seg altså at Statens egen fagavdeling (SHDIR) og også tydeligvis Aftenposten vil gå lenger enn det Regjeringen legger opp til. Det kan være verd å merke seg for FHLT/LHL i den videre saksbehandling.
# posted by 
: lørdag, mars 10, 2007 5:19:00 p.m.
: lørdag, mars 10, 2007 5:19:00 p.m.<< Home
