søndag, mai 07, 2006
NOROD Symposiumet 2006
NOROD (Norsk rådgiviningsgruppe for organdonasjon) avholdt nasjonalt symposium om organdonasjon og transplantasjon i Oslo 21. og 22. april.
Målgruppe var helsepersonell ved de 28 donorsykehusene i Norge og andre interesserte parter. Symposiumet samlet stor deltagelse. FHLT hadde fått en plass. Fra politisk hold var det tverrpolitisk oppmøte fra Sosialkomiteen i Stortinget, hverken statsråd eller statssekretærer møtte.
Symposiumet handlet ikke om FHLT sine medlemmer, men om de personene som gir organer. Innledningene var mange, noen av helt medisinsk karakter, mens andre gav mere generell oversikt over problemområdene, i tillegg ble organdonasjonsarbeidet i Finland og Spania presentert. Helsedirektoratet hadde også flere innledninger hvor arbeidet framover ble gjennomgått.
Det vil være altfor omfattende å presentere alt som foregår på et slikt symposisum, foredragene kan være svært krevende, i tillegg knyttes det uformelle kontakter på slike konferanser.
Jeg vil prøve å gi noen korte stikkord i forhold til noen av innleggene, som jeg synes var aktuelle i forhold til de diskusjonene vi for tiden fører.
Overlege Audun Stubhaug poengterte og dokumenterte at hjerneblødning er reversibel. Med andre ord, potensielle donorer må gies god behandling før de eventuelt blir donorer. Det må aldri bli en oppfatning i befolkningen at alt ikke gjøres for disse personene pga. helsevesenet er mere interessert i organene.
Spesialist i klinisk psykologi Arnstein Finset tok for seg donasjonssamtalen i kontekst. Han satte opp tre forutsetninger:
1) Ivaretagelse av de pårørende helt fra innleggelsestidspunktet
2)Informasjon om at pasienten er hjernedød
3)Selve donasjonssamtalen
2 og 3 er to forskjellige oppgaver
Høyskolelektor Aud Orøy hadde hatt samtaler med pårørende som både hadde sagt ja og nei til organdonasjon. Hun hadde funnet fram til hvorfor det ble ja hos noen pårørende og nei hos andre. Fellesnevneren hos Finset og Orøy var kompetanse og tid til komunikasjon, være der de pårørende var i prosessen.
Transplantasjonskoordinator Stein Foss gjennomgikk statistikk. PMP er organdonasjoner basert på realiserte donasjoner i forhold til antall innbyggere (Det er her Spania ligger på topp med over 30 pr. miliion og Norge har 19,2 pr. million.) PMP sier ingenting om potensialet for organdonasjoner, skal slike tall framskaffes må samtlige dødsfall i de 28 donorsykehusene sine intensivavdelinger reigistreres. Dette er ikke blitt gjort fram til idag. Det er nå et krav fra Helsedirektoratet om at alle mulige kandidater til organdonasjon skal identifiseres og registreres. Dette registreringsarbeidet håper en å komme igang med iløpet av inneværende år. For å gjøre dette enda mere komplisert nevnte Stein Foss også at den totale intensivkapasiteten også kan regulere antallet organdonasjoner (resurser bestemmer kapasiteten).
De ansvarlige organdonasjonslegene ved landets sykehus etterlyste økonomiske resurser/tidsresurser og det at orangandonasjon blir definert som et prioritert satsningsområde for sykehusene i helseforetakenes ledelse.
Helsedirektoratet lovde ikke mere penger, hverken øremerkede eller utvidet ramme. Helsedirektorates to innledere, Avdelingsdirektør Hans-Petter Aarseth og nasjonal koordinator Jorunn Svendsen presenterte to strategier i det videre arbeid:
Strategi 1:
Øke oppmerksomheten om organdonasjon regionalt (helseforetakene) og lokalt (de 28 sykehusene)
Strategi 2:
Styrke NOROD sitt opplæringsprogram for helsepersonell.
Til hver strategi skal det oppnevnes en arbeidsgruppe hvor også pasientorganisasjonene vil være representert.
Politikerne fra Sosialkomiteen var tverrpolitisk enig, de ønsket handling. Stikkord var en finansieringsording, god kommunikasjon med pårørende og fokus på opplæring og kompetanse.
Gisle Nøtveit, styreleder i Stiftelsen organdonasjon kom med følgende utfordring til forsamlingen :
Målsetting med arbeidet vårt (organdonasjon) er hverken topp eller bunn. Dette miljøet burde sette noen måltall for de neste 5 årene. Vi skal nå et mål, hvorfor og på hvilken måte skal vi nå målet. Han bad til slutt forsamlingen om å tenke langsiktig og bevisst.
Dette var den tredje NOROD konferansen, tidligere NOROD konferanser har blitt avholdt i 1996 og 2001. Konferansene kunne ikke vært arrangert uten finansieringsbistand fra legemiddelindustrien.
Målgruppe var helsepersonell ved de 28 donorsykehusene i Norge og andre interesserte parter. Symposiumet samlet stor deltagelse. FHLT hadde fått en plass. Fra politisk hold var det tverrpolitisk oppmøte fra Sosialkomiteen i Stortinget, hverken statsråd eller statssekretærer møtte.
Symposiumet handlet ikke om FHLT sine medlemmer, men om de personene som gir organer. Innledningene var mange, noen av helt medisinsk karakter, mens andre gav mere generell oversikt over problemområdene, i tillegg ble organdonasjonsarbeidet i Finland og Spania presentert. Helsedirektoratet hadde også flere innledninger hvor arbeidet framover ble gjennomgått.
Det vil være altfor omfattende å presentere alt som foregår på et slikt symposisum, foredragene kan være svært krevende, i tillegg knyttes det uformelle kontakter på slike konferanser.
Jeg vil prøve å gi noen korte stikkord i forhold til noen av innleggene, som jeg synes var aktuelle i forhold til de diskusjonene vi for tiden fører.
Overlege Audun Stubhaug poengterte og dokumenterte at hjerneblødning er reversibel. Med andre ord, potensielle donorer må gies god behandling før de eventuelt blir donorer. Det må aldri bli en oppfatning i befolkningen at alt ikke gjøres for disse personene pga. helsevesenet er mere interessert i organene.
Spesialist i klinisk psykologi Arnstein Finset tok for seg donasjonssamtalen i kontekst. Han satte opp tre forutsetninger:
1) Ivaretagelse av de pårørende helt fra innleggelsestidspunktet
2)Informasjon om at pasienten er hjernedød
3)Selve donasjonssamtalen
2 og 3 er to forskjellige oppgaver
Høyskolelektor Aud Orøy hadde hatt samtaler med pårørende som både hadde sagt ja og nei til organdonasjon. Hun hadde funnet fram til hvorfor det ble ja hos noen pårørende og nei hos andre. Fellesnevneren hos Finset og Orøy var kompetanse og tid til komunikasjon, være der de pårørende var i prosessen.
Transplantasjonskoordinator Stein Foss gjennomgikk statistikk. PMP er organdonasjoner basert på realiserte donasjoner i forhold til antall innbyggere (Det er her Spania ligger på topp med over 30 pr. miliion og Norge har 19,2 pr. million.) PMP sier ingenting om potensialet for organdonasjoner, skal slike tall framskaffes må samtlige dødsfall i de 28 donorsykehusene sine intensivavdelinger reigistreres. Dette er ikke blitt gjort fram til idag. Det er nå et krav fra Helsedirektoratet om at alle mulige kandidater til organdonasjon skal identifiseres og registreres. Dette registreringsarbeidet håper en å komme igang med iløpet av inneværende år. For å gjøre dette enda mere komplisert nevnte Stein Foss også at den totale intensivkapasiteten også kan regulere antallet organdonasjoner (resurser bestemmer kapasiteten).
De ansvarlige organdonasjonslegene ved landets sykehus etterlyste økonomiske resurser/tidsresurser og det at orangandonasjon blir definert som et prioritert satsningsområde for sykehusene i helseforetakenes ledelse.
Helsedirektoratet lovde ikke mere penger, hverken øremerkede eller utvidet ramme. Helsedirektorates to innledere, Avdelingsdirektør Hans-Petter Aarseth og nasjonal koordinator Jorunn Svendsen presenterte to strategier i det videre arbeid:
Strategi 1:
Øke oppmerksomheten om organdonasjon regionalt (helseforetakene) og lokalt (de 28 sykehusene)
Strategi 2:
Styrke NOROD sitt opplæringsprogram for helsepersonell.
Til hver strategi skal det oppnevnes en arbeidsgruppe hvor også pasientorganisasjonene vil være representert.
Politikerne fra Sosialkomiteen var tverrpolitisk enig, de ønsket handling. Stikkord var en finansieringsording, god kommunikasjon med pårørende og fokus på opplæring og kompetanse.
Gisle Nøtveit, styreleder i Stiftelsen organdonasjon kom med følgende utfordring til forsamlingen :
Målsetting med arbeidet vårt (organdonasjon) er hverken topp eller bunn. Dette miljøet burde sette noen måltall for de neste 5 årene. Vi skal nå et mål, hvorfor og på hvilken måte skal vi nå målet. Han bad til slutt forsamlingen om å tenke langsiktig og bevisst.
Dette var den tredje NOROD konferansen, tidligere NOROD konferanser har blitt avholdt i 1996 og 2001. Konferansene kunne ikke vært arrangert uten finansieringsbistand fra legemiddelindustrien.
# posted by Anonym : søndag, mai 07, 2006
Comments:
<< Home
Jeg vil begynne med å takke for et fyldig referat fra noe som må ha vært et interessant møte. Kompleksiteten rundt hele organdonasjonssiyuasjonen kommer tydelig frem. Vi som befinner oss "på den ene siden av gjerdet" har kanskje lett for å kun se vår situasjon. Skal man komme frem til en samlet forståelse må det, som det tydelig går frem av referatet, legges stor vekt på grundig informasjon og gjensidig respekt.
Som forventet ble det ikke lagt frem noen økonomiske løfter. Det understrekes vel også av at hverken statsråd eller statssekretær var til stede. Man får sette sitt håp til sosialkomiteen og uttalelsene derfra.
PS Nok en gang viser dette at FHLT Blog kan brukes til rask spredningn av nyheter.
Som forventet ble det ikke lagt frem noen økonomiske løfter. Det understrekes vel også av at hverken statsråd eller statssekretær var til stede. Man får sette sitt håp til sosialkomiteen og uttalelsene derfra.
PS Nok en gang viser dette at FHLT Blog kan brukes til rask spredningn av nyheter.
Godt å se at Individlæring kan bli organisasjonslæring gjennom web og blog. Bra Harald.
Det er imidlertid litt trist å se at vår skepsis til uttalelsene fra departementalt hold om penger viser seg å være riktig.
Legg inn en kommentar
Det er imidlertid litt trist å se at vår skepsis til uttalelsene fra departementalt hold om penger viser seg å være riktig.
<< Home
