tidligere FHLT BLOG (2005 - 2007)

Gjennom den utmerkede og hyggelige kontakt FHLT alltid har hatt med Transplantasjons koordinatorene på Rikshospitalet, kan vi her fortelle at det blant annet er gjennomført 8 lungetransplantasjoner inntil nå i 2006.

Det er imidlertid fortsatt 40 personer (1 Hjerte/Lunge, 15 singel lunge og 24 doble lunger) som venter hver eneste dag på at telefonen fra RH skal gi lyd fra seg.

En av disse er Truls Zimmer. Også Truls har, om ikke på samme måte som Terje Aarsland (venter på hjerte), engasjert seg i donasjonssaken, blant annet gjennom sin forening for Cystisk Fibrose og sine hjemmesider.

Vi har bedt Truls skrive noen ord om seg selv og bringer her videre hans tanker rundt sykdomshistorien og ventesituasjonen:

"Life is like a box of chocolates, you never know what you gonna get!" sa Forrest Gump i filmen med samme navn. Han skulle bare visst hvor rett han hadde. For egen del valgte jeg kanskje ikke den biten med det beste fyllet, men utenpå så ser den ganske vanlig ut.
Min diagnose, cystisk fibrose (cf), fikk jeg allerede etter 1 leve år. Dette skulle gi meg gode forutsetninger for adekvat og god behandling, men behandling av CF tidlig på 70-tallet var ikke like god som i dag. Min livslengde var den gang satt til inntil 15 år. For noen ukersiden ble jeg 35 år.

Etter ungdomsskolen ble det allmennfag, der jeg satset på økonomi. Dette ble videreført på høyskolen i Bø. Ved siden av studiene arbeidet jeg i reiseliv. Guidet om sommeren, arbeidet som resepsjonist på hotell og senere i en fritidspark.
Helsen begynte å bli redusert etter at jeg fikk en kronisk infeksjon tidlig i 20-årene. Ble nødt til å ha intravenøse antibiotika kurer hver 3 mnd, i tillegg til at innhalasjonsapparatet ble en fast følgesvenn.
Reiselivet ble ofret for lærerskolen. Etter fullført studium flyttet jeg til Husnes, der jeg fortsatt bor. De siste 6 årene har lungekapasiteten blitt betydelig redusert, noe som endte med at jeg ble utredet for en dobbel lungetransplantasjon på Rikshospitalet i januar -06. På ventelisten kom jeg 10. februar, og har nå vært gjennom mine første 11 spennende uker. Jeg er således nybegynner i ventemiljøet, men tror likevel på en minimal oppholdsperiode på listen.

Arbeid, i vanlig forstand, avsluttet jeg i okt.-05. Dagene mine nå bruker jeg til egenbehandling og de interesse mine jeg fortsatt orker å dyrke. Film, musikk og teknologi er det som gir meg mye glede og fyller dagene med mening. Jeg skriver et par blogger, holder kontakt med omverden via nett og telefon og har ingen følelse av å være ensom.
Kjæresten min gjennom de siste 5 årene, Hilde, hjelper meg å være sosial i tillegg til at hun assisterer meg på behandling og ting som må gjøres i huset. Hadde ikke greid det uten henne.

Har det siste året prøvd å engasjere meg for at folk skal ta et aktivt standpunkt til organdonasjon. Mange har tatt et standpunkt, og "sendt det videre" noe som kanskje er den sterkeste og sikreste måten å formidle dette på.