tidligere FHLT BLOG (2005 - 2007)

Foran Palazzo Vecchio i Firence står en nøyaktig kopi av Michelangelo´s berømt statue: David.
Denne statuen er også benyttet i Aftenposten 12. oktober 2005 for å vise hvilke deler det er mulig å erstatte gjennom transplantasjoner.

Her i bloggen omtaler vi som oftest de 7 organene som kan hjelpe dødssyke personer med terminal organsvikt, 2 lunger, 2 nyrer, hjerte, bukspyttkjertel og lever.

I Aftenposten 18. april tar filosofen L.M. Vollan opp noe han kaller “Det teknologidrevede fokus på transplantasjon” og setter det opp mot “ pårørendes bearbeiding av sine inntrykk”. Han påpeker at det her foreligger en interessekonflikt.

I Norge er vi over 500 mennesker som har hatt gleden av at pårørende med eller uten den avdødes “donorkort” har villet hjelpe et annet menneske til å leve videre med en av deres familiemedlemmers hjerte. Tar vi med de andre organene kommer det totale antall transplantasjoner ved Rikshospitalet opp i nesten 7000. Gleden og takknemligheten vi føler ved denne gaven nekter jeg å gjøre til en teknologisk handling. Å beskylde medisinsk personell for å presse høsting av organer på sørgende er en utilbørlig insinuasjon, og langt fra den oppfatning vi har hatt i møte med de samme mennesker. De har både en etisk og medisinskfaglig innsikt i å avgjøre når de må gå over fra å arbeide for å helbrede ett døende individ til å forsøke å redde opp til 7 andre dødssyke mennesker.

Interessekonflikten Vollan er så opptatt av ligger vel i at pårørende gjør seg til eiere av den avdødes legeme basert på egne behov, og ikke basert på den vilje den avdøde har dokumentert ved å fylle ut Donorkortet, samt å snakke med sine pårørende om sin beslutning i god tid før en akutt situasjon kan tenkes å oppstå.

Valget den enkelte person har tatt gjennom utfylling av donorkortet burde i hvert fall gjøre det enklere for pårørende den dagen de bare skal bekrefte den avdødes vilje.