tirsdag, april 18, 2006

Er donasjon enkelt eller komplisert


Michelangelo´s David
Originally uploaded by ArneA.
Foran Palazzo Vecchio i Firence står en nøyaktig kopi av Michelangelo´s berømt statue: David.
Denne statuen er også benyttet i Aftenposten 12. oktober 2005 for å vise hvilke deler det er mulig å erstatte gjennom transplantasjoner.

Her i bloggen omtaler vi som oftest de 7 organene som kan hjelpe dødssyke personer med terminal organsvikt, 2 lunger, 2 nyrer, hjerte, bukspyttkjertel og lever.

I Aftenposten 18. april tar filosofen L.M. Vollan opp noe han kaller “Det teknologidrevede fokus på transplantasjon” og setter det opp mot “ pårørendes bearbeiding av sine inntrykk”. Han påpeker at det her foreligger en interessekonflikt.

I Norge er vi over 500 mennesker som har hatt gleden av at pårørende med eller uten den avdødes “donorkort” har villet hjelpe et annet menneske til å leve videre med en av deres familiemedlemmers hjerte. Tar vi med de andre organene kommer det totale antall transplantasjoner ved Rikshospitalet opp i nesten 7000. Gleden og takknemligheten vi føler ved denne gaven nekter jeg å gjøre til en teknologisk handling. Å beskylde medisinsk personell for å presse høsting av organer på sørgende er en utilbørlig insinuasjon, og langt fra den oppfatning vi har hatt i møte med de samme mennesker. De har både en etisk og medisinskfaglig innsikt i å avgjøre når de må gå over fra å arbeide for å helbrede ett døende individ til å forsøke å redde opp til 7 andre dødssyke mennesker.

Interessekonflikten Vollan er så opptatt av ligger vel i at pårørende gjør seg til eiere av den avdødes legeme basert på egne behov, og ikke basert på den vilje den avdøde har dokumentert ved å fylle ut Donorkortet, samt å snakke med sine pårørende om sin beslutning i god tid før en akutt situasjon kan tenkes å oppstå.

Valget den enkelte person har tatt gjennom utfylling av donorkortet burde i hvert fall gjøre det enklere for pårørende den dagen de bare skal bekrefte den avdødes vilje.

Comments:
En høyst betimelig kommentar. Det som tas opp av Vollan, i alle fall i relasjon til Donorkortet, kan synes å være donors evne og rett til å bestemme over sin egen kropp - levende eller død. I alle andre sammenhenger ser vi på et menneskes rett til å bestemme over sin egen kropp som en av de grunnleggende rettigheter. For meg er Donorkortet å betrakte som et testamente. Det fylles ut når donor ikke er under press. Den som ikke ønsker det, gjør det ikke, og skal respekteres for det. Men det skal også de som gjør det.
 
Dette innlegget fra Vollan har et helt annet utgangspunkt enn de fleste av oss som er inne å leser på denne siden. Jeg har selv skrevet en kommentar til innlegget, denne kan leses på:
http://trulszimmer.blogspot.com/
 
Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?