tirsdag, februar 06, 2007

Pårørende - Gjør vi nok for dem

Med god påminning fra Rune Eides private tx-cor-blogg hvor han i det siste har fokusert på sykehusøkonomien, berører han også et for oss meget sentralt tema.
Gjør foreningen nok for våre pårørende?

Rune skriver blant annet med referanse til at pårørende må betale for kaffe på avdelingen:
Hvordan man prioriterer kan av og til virke noe forvirrende for utenforstående. Jeg har av ulike grunner tilbragt mye tid på et av landets større sykehus den siste uken og det må være meg tilgitt at jeg tenkte på ordtaket "Å spare på skillingen og la daleren gå" da jeg så det avbildede oppslag. Jeg tviler ikke på at de fleste pårørende har råd til 2 kr. for en kopp kaffe eller te, men signaleffekten når man sammenligne med mye annet i systemet er ikke helt god. Verdien av et besøk av pårørende for en inneliggende pasient kan ikke undervurderes

Som kjent arbeider FHLT med mulighet for økt kompensasjon for pårørende som følger ved transplantasjon. Reise- og hotellutgiftene kan bli et stort problem for mange, og spesielt dersom det skulle bli komplikasjoner. Barnepass har vært et annet tema, og de følelser og spørsmål som dukker opp i forbindelse med transplantasjon, har i mange sammenhenger vært et tema på våre Landskonferanser. Rikshospitalet har også laget en brosjyre om saken. Fra vårt besøkstjenesteprogram vet vi at pårørende ofte ønsker å møte pårørende som likemenn.

Bildet viser en situasjon som også er kjent. Våre pårørende blir aktive partnere i rehabilitering og livsstil. Inger Lise som følger sin Tx-Frank på 4K-løpet under Napoli-lekene, er et godt eksempel på hva det betyr. Bildet av Truls og Hilde på ski i forrige blogpost et annet. Vi kunne nevnt mange, mange flere.

Vi inviterer nå alle (og kanskje spesielt de pårørende) til å gi uttrykk for hva vi kan forbedre og forsterke i FHLT med hensyn til pårørende. Hvilke politiske tema bør vi flagge, hvilke støtte-ordninger fra myndighetenes side bør vi ha sterkere fokus på i arbeidet fremover mot Statsbudsjettet, og hvordan kan vi bruke tiden vi har sammen under Landskonferansen til høsten for å markere at vi også er en forening for pårørende.

Bruk kommentarfeltet, redaksjons-mailen vår til å lufte ideer, eller ta det opp med kontoret. Om mulig kan det jo også være et tema for diskusjon i lokallagene som kanskje er de pårørendes viktigste arena. (pårørendelenken er til pasientrettighetslovens §1-3)

Comments:
Jeg fant en omtale av pårørendes betydning som ressurs (under Blakstad sykehus)

Pårørende som ressurs
Nære pårørende kan være en ressurs for pasienten da det er pårørende som kjenner pasienten best. Pårørendes tilstedeværelse kan gi pasienten støtte og styrke i en vanskelig tid, der det signaliseres håp og oppmuntring.

Dokumentert litteratur legger vekt på betydningen av at pårørende kan sitte hos pasienten, gi fysisk nærhet, fortelle om dagligdagse hendelser, hvordan det står til hjemme osv. For mange pasienter har det også betydning å bli jevnlig informert om tid, sted og om hva som har skjedd med henne/ham. Hvis pasienten er tilkoblet respirator og er i en oppvåkningsfase, er det ofte lettere for pårørende enn for personalet å lese på pasientens lepper. For mange pasienter kan det å se et kjent og kjært ansikt virke beroligende og trygghetsskapende. Som pårørende kan dere også gi oss verdifulle opplysninger om pasienten som har betydning for vår utøvelse av sykepleie og medisinsk behandling.


Dette tror jeg de fleste uten problemer kan skrive under på.
 
Legg inn en kommentar



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?