fredag, april 14, 2006

ORGANDONASJONSAKEN.

Jeg vil i dette innlegget forsøke å problematisere helseministerens utspill på TV2 nyhetene hvor hun lovet tilførsel av ektramidler til organdonasjonsaken ved samtlige sykehus i landet. Jeg tror det er veldig viktig at alle gode krefter er med og passer på at løftene blir omgjort til handling. Jeg vil understreke at innlegget er mine tanker og meninger, dette har ikke vært behandlet i styret.

Jeg tror at tiltak som å legge inn villighet til gi organer i foreksempel selvangivelse, førerkortkan komme relativt raskt. Det er et stort statelig byråkrati, som kan legge dette inn som en del av en større generell revisjon. Dette er et viktig tiltak som kan ha en oppdragende effekt på folk flest, myndighetene fornidler på denne måten at det er viktig at hver enkelt av oss tar stilling til spørsmålet. Imidlertid, slik jeg har forstått problematikken vil dette i seg selv ikke løse problemet med mangel på organer, lange ventelister og det faktum at personer dør mens de venter på et livgivende organ. Dette må også følges opp av tiltak på landetys sykehus.

Det har vært stilt store forventninger til opprettelsen av en stilling som nasjonal kordinator for transplantasjonvirksomheten. Slik jeg ser har dette blitt en stilling hvor noe av effekten har uteblitt pga. manglende muligheter (resurser) for å gjøre en god jobb ut mot sykehusene.

Helseminister S. Brustadhar sagt på TV2:
- Det skal ikke stå på penger
- Det skal iverksettes tiltak ved 28 sykehus
- En egen finansieringsordning skal vurderes
- Økte muligheter for å dokumentere villighet til donasjon (s/a, førerkort) skal sees på

For noen år siden overtok staten eierskapet til landets sykehus (tidligere var sykehusene fylkeskommunale). Staten organiserte sitt eierskap i 5 regionale foretak (Helse Øst, Helse Sør, Helse Vest, Helse Midt Norge og Helse Nord). Da helseforetakene ble etablert hadde sykehussektoren opparbeidet seg store underskudd, som også har vokst etter at helseforetakene ble etablert. Kravet til helseforetakene er de skal drive virksomheten i balanse og også etter hvert nedbetale på det gigantiske opparbeidede underskuddet. En annen måte å se dette på er at kravet til helsefortakene er at aktiviteten skal reduseres slik at aktiviteten er innenfor budsjettrammene. Da helseforetakene ble etablert ble styrene sammensatt av personer med kompetanse i bedriftøkonomi, markedstenkning og privatisering. Den rød-grønne regjering regjeringen har erstattet "blårussen i helseforetakstyrene" med politikere slik at denne gruppen nå er i flertall i styrene. Det er riktig å si at ombudsfunksjonen er styrket på bekostning av markedstenkningen. Det står likevel fast at styrene i helseforetakene sin primæroppgave er å sørge for at fortaket ikke bruker mere penger enn budsjettet tilsier.

Med denne bakgrunnen tror jeg en egen øremerkning av midler sitter langt inne, dersom det ikke følger midler med er det også vanskelig å tenke seg tiltak ved 28 sykehus.

Jeg tror FHLT (styret) i samarbeid med LHL skal skrive brev til statsråden hvor vi veldig sterkt anbefaller øremerkning av midler og tiltak ved samtlige av landets 28 organdonasjonssykehus. Brevet bør sendes nokså umiddelbart slik at statsråden har det før revidert stasbudsjett legges fram. Det er også naturlig at vi bruker LHL sin kompetanse i arbeide inn mot både poltikere og byråkrati.

Jeg legger dette ut på bloggen nå idag (langfredag), er selvfølgelig opptatt av at andre kan komme med respons/innspill. Uken etter påske er jeg på kontroll på RH slik at min deltakelse i eventuelle diskusjoner vil være begrenset.

Comments:
Jeg mener din vinkling er bra og viser innsikt i de problemstillinger vi står overfor. Fortsett arbeidet med den vinklingen.
Imidlertid er det en annen vinkling, og etter min mening den virkelige årsak til mangelen på "organgjenbruk", nemlig retten pårørende har til, uansett hva den enkelte avdøde måtte ha ment, å si NEI. Så lenge systemet med å spørre i stedet for å henvise til dokumentasjon, er den rådende etiske praksis, vil det finnes pårørende som mener å hevde sin oppfatning og gjøre det til rett.
Jeg tror det paralelt med en aktiv informasjon i forkant, aktiv samtale midt i sorgen (gjennom utdannede og dedikerte "organjegere") må tas en politisk etisk beslutning på høyt beslutningstnivå i landet om hvem som har siste ordet. På samme måte som retten til å avslutte liv når hjelp ikke lenger er hensiktsmessig tilligger legene, bør legene også ha rett til å forvalte avdødes organer basert på medisinske og etiske begrunnelser. Det bør være riktig, når det ikke lenger kan fokuseres på å redde ett liv gjøres maksimalt for å kunne redde andre liv.
Dette er sikkert like vanskelig som debatten rundt bioteknologiloven. Derfor mener jeg donorsaken også bør være gjenstand for utredning og debatt i Stortinget. Her har LHL gode forbindelser
 
Dette er dessverre en salderingspost i et stramt budsjett der kostnader og inntekter skal gå opp. Uten øremerkede midler, der utgiftene skal vektes opp mot inntektene, vil få, om noen i det hele tatt, prioritere dette arbeidet.
For nasjonen er det god økonomi i dette, men for hvert enkelt donorsykehus er det ikke det. Ser ikke regjeringen dette i en større sammenheng er jeg redd at bevilgningene ikke blir tilfredstillende.

Ellers vil jeg komme med tilbakemelding om at jeg fikk med meg stiftelsen organdonasjon sin TV-reklame på langfredag (TV2). Den er fin den, men så er det bare det at alt for mange apotek, legekontor (helsesenter) og bibliotek har droppet å ha donorkort fremme for publikum. Etter å ha mast på lokalt apotek over en periode på 2 måneder, blant annet sendt mail til hovedkonteret deres, kom endelig kortene på plass før påske. Kanskje vi må arrangere en dugnad for å få disse opp og frem. Og opplyse web-adressen der det er mulig å laste ned kortet. Denne adressen var fraværende på reklamen.
 
Harald har kommet med mange gode vurderinger som danner et godt grunnlag for videre diskusjon. At det er viktig å jobbe mot politikerne er selvsagt, og jeg deler også hans skepsis til mulighetene for ekstra finansiering. Øremerking av midler har vært tilnærmet et "fy-ord" i lang tid, kanskje den nye regjering er litt mindre ideologisk bundet akkurat på dette punktet? Det er absolutt verd å prøve, men jeg tror ikke på virkningen før jeg ser den.

Arne er inne på den viktige biten om "oppdragelse" av pårørende og ikke minst respekten for giverens eget standpunkt. For å få til en endring her kreves det en forandring i Loven om organdonasjon og også muligens Pasientrettighetsloven. Det bør absolutt sees på og her vil organosasjonene kunne gjøre et godt bidrag. Derimot er jeg kanskje litt mer forsiktig enn Arne i å gi "all makt til legene" for å si det slik. Det er en viktig debatt som må tas, men med Kristina-saken i Bergen i friskt minne, må man være klar over at legestandens rykte som ivaretagere av livets slutt har fått en bulk som det vil ta en stund å få rettet på. Han sammenligner med debatten om bioteknologiloven - den kan bli bare småtterier. Det vil være uhyre viktig med grundig gjennomdrøfting før slike utspill gjøres. Kanskje bør alle disse sakene sees under ett på et eller annet vis. Noen vil helt sikkert gjøre det uansett.

Truls nevner betydningen av tilgjengeligheten av donorkortene og foreslår en dugnad for å få dem frem. Jeg er selv utdannet helsepersonell og har opp gjennom årene druknet i foldere og rundskriv fra f.eks. Sosial- og Helsedirektoratet, helsetilsyn og hva det nå måtte være. Dersom myndighetene vil (det vil si betale) er det ikke noe problem å få ditribuert dem til tilgjengelighetspunkter. Støttet sv en eller annen form for kampanje (og etterspørselsdugnad fra oss?) burde det være mulig å få noe til.

Ellers kan jeg hilse fra Terje. Han har "permisjon" i påsken og hadde ved siste kontakt det etter omstendighetene rimelig bra.
 
Det er flere innlegg i Aftenposten som det kan henvises til vedrørende donor og donasjons saken. se Aftenposten 18.april
 
Til Arne
Jeg ble gjort oppmerksom på artikkelen av Truls og har skrevet en liten kommentar på hans Blog - du kan se den der.
 
Legg inn en kommentar



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?