tirsdag, juli 03, 2007

Det er liv på Rikshospitalet

Som nevnt i posten fra 28. juni (sendt som oppdatering til bloggen fra terminalen på Dagligstuen på Rikshospitalet) var det besøk av flere "kjente" personer på Gaustad den siste tiden. På bildet ser vi for eksempel tre gamle venner som alle har hatt et opphold på Hjertemedisinsk avdeling i uken rundt halvårsskiftet.

Fra høyre ser vi Nina V (Hjerte og Lungetransplantert) med sin skinne på håndleddet etter en angiografi. Nina dro hjem dagen etter så alt var nok som det skulle. Senere blir det Italia og Toscana med opera i Verona (Aida) på henne og familien.
I midten ser vi AnnChristin W med sitt tredje hjerte. Ann Christin ble hjertetransplantert første gang (var hjertesykt barn den gang) i 1996. Ni år senere fikk hun rytmeforstyrrelser med hjertestans i det "nye" hjertet, og har i et par år vært utstyrt med pacemaker og hjertestarter i påvente av nok en transplantasjon. Hun fikk denne muligheten for en tid tilbake, og lever nå i sommer med alle de utfordringer som en nytransplantert gjennomgår.
Til venstre har vi Arne A (Hjerte og Nyretransplantert) som var inne til batteriskifte (les pacemakerskifte) da den gamle pacemakeren ikke lenger hadde nok batterikapasitet til en trygg drift til tross for total AV-blokk. Nå er det klart for syv nye år.

Det blir alltid liv på hjertemedisinsk når gamle og nye transplanterte møtes. Historier og spøk blandet med litt galgenhumor og alvor flyter lett mellom oss.

Vi blir alle litt irritert når en nytransplantert fra pasienthotellet blir sittende i blodprøvekø i nærmere fem kvarter fordi alle såkalte C2 pasienter prioriteres først, og ferien er i ferd med å begynne så tilsiget er større enn normalt. (Dette er ryddet opp i, så nå får også disse 500-nummer selv om ikke det er biopsidag).
Vi bekymrer oss over øket glukosenivå hos noen, og føler med de som trasker hvileløse rundt bare i påvente av utskrivings samtalen med en lege som har mer enn nok med innskrivings samtalene.
Vi undrer oss over at noen av de innleide sykepleierne og nye assistentleger ikke kan nok om vår egen tilstand (leser de ikke journaler?) slik at det er vi selv som må fortelle historien nok en gang. Rutinene ved vaktskifter er sikkert gode, men også her kan det hende at effektivitetspresset knapper inn på tilgjengelig tid for et personell som vi alle elsker og som alltid stiller opp for oss. VI ER EGENTLIG SVÆRT PRIVILIGERTE.
Vi gleder oss over at en nytransplantert får beskjed om at biopsien denne gang var negativ da dette egentlig betyr at det er svært positivt (les rent)
Vi misunner de lungetransplanterte deres nye "kjøkken".For en som bare er innom på kontroll på hjertemedisin spiller det liten rolle at frokost, mellommåltid og kveldsmat stort sett bare består av brød med kokt skinke og ost (eller servelat og tunge innimellom). Men for de som blir liggende uker og kanskje måneder, kan ønsket om variasjon bli uutholdelig. Forsøket på Lungemedisin hvor man forsyner seg selv etter kantineprinsippet, håper vi vil være så vellykket at det spres til andre avdelinger også. Da slipper man i hvert fall å kaste maten vi ikke vil ha fra de utposjonerte brettene.

I forrige blog nevnte jeg også førerkortreglene for hjertetransplanterte. Dette vil bli dekket senere, men det virker jo rart at noen kan få tilbake sertifikatet for å kjøre buss og trailer, mens andre mister jobben med å kjøre maxi-taxi fordi det finnes en grense på 8 passasjerer (pluss sjåfør). Det virker også slik at disse reglene ikke gjelder lungetransplanterte, men som sagt vil redaksjonen søke etter litt mer fakta før vi skriver mer om saken.

Ha fortsatt en fin sommer enten regnet styrter ned eller solfaktorer over 20 MÅ benyttes.

Comments:
En ekstra hilsen til Ann Christin som nå sliter med en skikkelig avstøtning.
Humøret er imidlertid som vanlig, og GOD BEDRING ønskes fra Arne
 
Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link



<< Home

This page is powered by Blogger. Isn't yours?