tidligere FHLT BLOG (2005 - 2007)

Fra Stortinget kan vi i dag presentere en lenke til Skriftlig spørsmål til skriftlig besvarelse

Dokument nr. 15 (2005-2006), Spørsmål nr. 768, datert 10.04.2006

Fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren
Besvart 27.04.2006 av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (A)

Både spørsmål og svar kan leses ved å gå inn i lenken, og vi regner med at det er dette svaret som ligger til grunn for den bevilgningen på 10,4 millioner friske kroner til Organdonasjon som vi omtalte i bloggen 9. november 2006, selv om det ikke hadde funnet plass i Statsbudsjettets første utgave.

Så til Media.


I pressen har vi den siste tiden kunnet lese om Røveri av Nyrer i Tallin og ikke minst bruk av organer fra henrettede personer. Hvorvidt det ene er oppspinn og det andre politisk motivert propaganda, skal jeg ikke berøre, men det er en del opplysninger som bør høre med i folks tankeverden før man kaster seg på sjokk eller fordømmelses linjen.

Redaksjonsjef Helge Øgrim i har i sin weblogg i Dagbladet.no beskrevet noen av forutsetningene for TX aktiviteten enten det er i Norge, Øst-Europa eller Asia.
Vi klipper derfor herfra

* En transplantasjon krever et sykehuspersonale på 20-30 personer. Selve uttaket av organer fra levende giver krever full narkose og sterile instrumenter. Kirurger - minst to ofte tre, anestesilege, anestesisykepleier, to eller tre operasjonssykepleiere samt rengjøringspersonale, må engasjeres og lønnes. Operasjonene tar vanligvis i underkant av te timer, pasienten er oftest på sykehus i fem til sju dager, avhengig av hjemmesituasjonen. Operasjonen må foregå i et sterilt miljø med dyrt utstyr. Deretter må organet transporteres snarest mulig, som regel med fly eller helikopter, til et moderne sykehus der transplantasjonen kan foretas.

* Organene må fraktes i kostbare spesialcontainere, etter at de er behandlet med konserveringsmiddel. Et hjerte må transplanteres før det er gått fem timer. Lunger er holdbare like kort. Nyrene varer lengst, men de færreste leger vil operere inn en lever som er mer enn 48 timer ”gammel”.

og

Mottakeren må få immundempende behandling fra dag en. Den består ofte av en cocktail av ulike medisiner, det er mange måter å kombinere dem på. Disse medisinene er nødvendig for å forhindre avstøtning, rejeksjon. Behandlingen er komplisert og krever mye ekspertise og mye laboratorieundersøkelser, biokjemisk, røntgenmessig og undersøkelser av vevsprøver.

Jeg vil tro at det trengs rundt 50 personer for å foreta tyveri, transport og transplantasjon. I tillegg kommer de utenforstående som kan oppdage virksomheten på sykehusene. Alle må formodentlig betales eller trues til å holde munn etterpå.

og

* Etter transplantasjonen må forøvrig pasienten ha oppfølging og overvåking resten av livet. Den foretas av en transplantasjonslege som vil være en annen enn kirurgen. En slik lege vi sjelden påta seg oppdraget uten å kjenne alle detaljer om donor og operasjon.

* I de fleste land er det ulovlig å kjøpe og selge menneskelige organer. Det er en risiko en person med livstruende organsvikt eller andre, sterkt personlige motiver, nok kunne ta. Men det er mindre sannsynlig at leger og sykepleiere vil gjøre det. De måtte nemlig være involvert i begge ender av transaksjonen

Vi som er transplantert innenfor Rikshospitalets TX-regime kjenner denne virkeligheten både fra ventetid, operasjon og oppfølging. Vi vet hvordan det foregår, men vi kan mange ganger møte personer som ikke vil gi sitt JA til organdonasjon som følge av "noe de har lest eller hørt".
Derfor inneholder denne bloggen fra Dagbladet.no viktig informasjon.