fredag, november 10, 2006
LIKEMANNSARBEID BLANT PÅRØRENDE
Under en prat forleden kom Truls Zimmer inn på Likemannsarbeidet i LHL / FHLT.
Med sin erfaring fra Norsk forening for Cystisk Fibrose lurte han på om FHLTs arbeid med å finne egnede “Likemenn” var basert på samme ide som i (NFCF).
Hos dem ble personer med evnen til å stille opp, lytte, føle med og kommunisere foreslått av andre medlemmer i steden for at administrasjonen alene skulle lete etter villige kandidater.
Likemannnsarbeidet er jo som kjent basert på “I samme situasjon”-prinsippet, og LHL har jo en fin beskrivelse av ordningen på sine hjemmesider.
Å tenke seg å delta i likemannsaktiviteter er en ting, men å stikke hodet frem og å ville delta, er en helt annnen. For mange kan også sjenanse og tilbakeholdenhet være et hinder. Kanskje også svært vanskelig for en av våre uutnyttede medlemsgrupper: de pårørende.
Vi snakker mange ganger om den vanskelige situasjon de pårørende er i både før, under og etter transplantasjonen. Vi transplanterte tenker mange ganger bare på oss selv og vår sykdom / tilstand, mens de pårørende både skal forstå, støtte og erstatte aktiviteter.
I FHLT hadde vi i mange år det vi kalte Pårørendeseminar på våre Landskonferanser. Disse har vi lagt bort, men ville en aktiv holdning til Likemannsarbeid blant pårørende (kanskje av samme kjønn) være et enda bedre tiltak?
# posted by Fhlt blog : fredag, november 10, 2006
