mandag, september 25, 2006
Tannlegebesøk og antibiotika

Under møtet med TX-sykepleierne (pluss den resirkulerte dr. S.Simonsen) hadde vi hjerte-transplanterte en sekvens om medisinbruk i tilknytning til tannlegebesøk.
Ifølge boken til Svein bør vi bruke antibiotika ved tannbehandling som fører til blødning inkludert skraping av tannsten.
Dosen skal være 3 gram Amoxillin (6 tabletter) eventuelt 600mg Dalacin ca 1 time før behandling.
Det nye som kom frem på møtet var at dr. Simonsen også anbefalte samme dose etter behandlingen.
Uansett må dette være et tema i møte med tannlegene våre slik at vi kan unngå konsekvenser lik det VG omtaler i dag.
For dem som ikke er klar over det, er Amoxicillin et penicillinpreparat og må ikke brukes av pasienter som er allergiske overfor penicillin (deriblant undertegnede). Dalacin er for dem. Antibiotikabehandling er i det hele tatt et problem for transplanterte da de aller fleste (ikke penicillin) interfererer med Sandimmun og behandlingen må derfor nøye overvåkes. Dette er det faktisk mange både leger og tannleger som ikke er klar over.
Når det gjelder den aktuelle saken som VG omtaler er det svært vanskelig å si noe om den på grunnlag av opplysningene her. Det har i mange år vært standardbehandling med antibiotikaprofylakse til pasienter med svekket immunsystem, om enn regimet har variert. Dersom det er riktig at reaksjonen kom umiddelbart virker det på meg usannsynlig at manglende antibiotikadekke er årsaken - det ville ta mer tid. Et såkalt anafylaktisk sjokk eller akutt hjertelidelse av annen årsak høres da mer sannsynlig ut. Noe annet er det om dette dukket opp etter en stund.
Uansett er det ingen tvil om at det skulle vært gitt antibiotikaterapi så lenge tannlegen visste om pasienten tilstand. Det skal hans journal vise.
Det hele understreker også nok en gang at vi som transplaterte i enhver omgang med helsevesenet må oppgi vår situasjon og dessverre også selv følge opp så langt vi kan at den behandling vi får ikke lager "krøll" med vår tilstand.
For transplanterte (og andre med svekket immunsystem) skal all behandling som medfører fare for infeksjon foregå under såkalt antibiotikadekke. Munnhulen er et område med store mengder bakterier og det skal ikke store inngrepet til før man får en blødning. Selv ved kun en grundig klinisk undersøkelse kan dette skje.
En supplerende behandling kan være skylling med Corsodyl (klorhexidin) to ganger for dagen et par dager i relasjon til dette. De fleste transplaterte kjenner godt til dette reseptfrie preparatet fra den første tiden etter operasjonen. Hos noen kan kan det medføre en viss misfarging av tennene, men den kan lett fjernes og er etter mine begreper en liten pris å betale. Corsodyl brukes forøvrig også som langtidsbehandlig hos enkelt pasientkategorier.
ang. tannlegens journal:
Har pasienten ikke oppgitt sin tilstand, skal dette også fremgå av journalen da tannlegen er forpliktet til å ta opp en sykehistorie fra pasienten.
Jeg vet ikke om at det finnes en veileder fra f. eks. SHDir som detaljstyrer dette (har faktisk lett rundt en del relevante steder). Derimot kan en finne at synet på dosering og preparater kan variere en del.
"Når det gjelder rotfyllinger og tanntrekking har det vært vanlig med AB profylakse - ikke ved "vanlig" tannbehandling. Har ikke sett skriftlige retningslinjer."
Mvh
Tom - LNT
Kanskje SHDir bør se på denne saken i et litt bredere perspektiv?
I fhlt bloggen
http://www.fhltblogging.blogspot.com/
har vi de siste dagene hatt tema om tannbehandling etter at vår dr. Svein Simonsen har informert oss om forsterket antibiotikadekke ved all behandling.
Tom i LNT har spurt om dette gjelder alle transplanterte, og RuneE har bedt oss om å få SHDir til å se saken i et litt bredere perspektiv.
Derfor denne mailen til deg som en av våre også i de kredser
Regner med at Harald følger opp dette sammen med Marit og at det også kan tenkes på som en sak for Organet.
<< Home